Hva er hemiplegisk migræne? Symptomer, årsaker og behandling

Hemiplegisk migræne er en sjelden, arvelig form for migræne som ganske enkelt kan beskrives som en «migræne med lammelse». Utover de klassiske migrænesymptomene som pulsærende hodepine, kvalme og lys-/lydfølsomhet, opplever de rammede nevrologiske utslag som minner om et hjerneslag – typisk midlertidig hemiplegi (lammelse) på én side av kroppen.

Symptomer og forløp

En anfall starter ofte med aura: synsforstyrrelser, talevansker, forvirring og sanseløshet. Disse symptomene kan eskulere til fullstendig, midlertidig lammelse av arm, ben og ansikt på én side. Heldigvis er symptomene reversible og varer fra en time opp til flere dager, uten å hinterlasse permanent skade. Intensiteten varierer fra anfall til anfall og fra person til person.

Arsaker og diagnostikk

Tilstanden skyldes mutasjoner i gener som koder for jonkanaler (hovedsakelig CACNA1A, ATP1A2, SCN1A). Hvis mutasjonen finnes, taler man om familiær hemiplegisk migræne (FHM); mangler den, kalles det sporadisk hemiplegisk migræne (SHM). Diagnosen stilles klinisk, støttet av nevrologisk undersøkelse, MR/CT for å utelukke slag, og evt. genetisk testing.

Behandling

Behandlingen er todelt: profylaktisk medikamentering (antikonvulsiva, kalsiumkanalblokkere, magnesium, vitaminer) for å redusere hyppighet og alvorlighet, og akutt behandling ved anfall (NSAID-er, triptaner brukes normalt IKKE pga. vaskokonstriktion, man velger heller antiemetika, intravenøst magnesiumsulfat, verapamil eller valproat ved alvorlige anfall). Pasientopplæring og unngåelse av utløsere (stress, søvnmangel, visse matvarer) er avgjørende.