Histoplasmose: Lungesoppinfeksjon fra fugle-/flaggermusekscrementer – symptomer og behandling

Hva er histoplasmose?

Histoplasmose er en lungeinfeksjon forårsaket ved innhaling av sporer fra soppen Histoplasma capsulatum. Soppen vokser i jord forurenset av fugle- eller flaggermusdung (guano). Infeksjonen kalles også Darlings sykdom etter Samuel Darling som beskrev den 1906.

Epidemiologi og smittevei

• Endemiområder: Dalene av Mississippi, Ohio, Missouri (USA), Midt- og Sør-Amerika, Afrika, Asia. I Norge sjelden (importerte tilfeller).
• Risikogrupper: Gartnere, anleggsarbeidere, speleologer (grotter), takarbeidere, demontering av gamle bygg (flaggermus), laboratoriepersonell.
• Sporer blir luftbåren ved forstyrrelse av forurenset jord/dung → innåndes → varme, fuktige lunger = ideelt vekstmiljø.
• Inkubasjonstid: 3–17 dager.
• Ingen smitte mellom mennesker.

Kliniske former

Form	Symptomer	Prognose
Akutt/primær lungemanifestasjon	Ofte asymptomatisk eller mildt influensalikt: feber, hoste, hodepine, brystsmerter, tretthet. Selvlimitert.	Utvinning ubehandlet.
Kronisk lungemanifestasjon	Ligner tuberkulose: kronisk hoste, vekttap, nattssvett, hemoptysi, kavitasjoner på røntgen (øverste lober). Forekommer ved underliggende lunge-sykdom (KOLS).	Krever behandling for å forhindre progresjon.
Disseminer (generalisert)	Sprer til lever, milt, slemhinner, hud, ben, sentralnervesystemet (meningeritt). Feber, vekttap, hepatosplenomegali, ulsjoner, nevrologiske symptomer.	Høy mortalitet uten behandling. Rammer immunsvike (HIV/AIDS, transplantasjon, TNF-hæmmere, høydose steroid).

Diagnostikk

• Antigennpåvisning (urin/serum): Histoplasma-antigen EIA – rask, sensitivt (spesielt ved disseminer sykdom).
• Antistoff (komplementbindende / immunodiffusjon): Viser eksponering, men kryssreaksjoner.
• Kultur: Gullstandard, men tar uker, biosikkerhetsnivå 3.
• Mikroskopi / histologi: Sputum, BAL, biopsi – viser caracteristiske makroconidia / intracellulære levurer i makrofager.
• Røntgen/CT: Diffuse noduler (miliary), mediastinal lymfadenopati, kavitasjoner.

Behandling (IDSA retningslinjer)

• Mild akutt: Ofte ingen behandling nødvendig. Symptomatisk.
• Moderat–alvorlig akutt / kronisk / disseminer:
  • Itrakonazol 200 mg × 3 daglig i 3 dager, så 200 mg × 1–2 daglig i 6–12 uker. (Langsiktig ved immunsvike).
  • Amfoterisin B (liposomal) IV: Ved alvorlig disseminer sykdom, sentralnervesystem påvirkning, eller intoleranse for azoler. Etterfulgt av itrakonazol ved bedring.
• Terapikontroll: Antigen i urin/blod, klinisk bilde.

Forebygging

• Unngå eksponering for store mengder fugle-/flaggermusdung.
• Bruk P3-maske / respirator ved rensing av loft, guano, jordarbeid i endemiområder.
• Våt rensing (unngå støv).
• Immunsvekede: Unngå høyrisikoaktiviteter, vurder primærprofylaxe (itrakonazol) ved langvarig eksponering.