Fonoforese: Ultralyd fordyper topikal medisinopptak

Fonoforese (phonophoresis) er en fysioterapimetode der ultralyd brukes til å forbedre penetrasjon av topikale legemidler (gel/krem) gjennom huden og ned i væv (sener, muskler, leddkapsler).

Prinsipp

• Ultrydbølger (typisk 1–3 MHz) skaper mekanisk vibrasjon og termisk effekt i vævet.
• Øker permeabiliteten i stratum corneum og gjennom blodkar/lymfekar.
• Medisinen blandes i ultralydgelet og appliseres under behandling (kontinuerlig eller pulserende modus).

Vanlige indikasjoner

• Tendinopati (Achilles, patella, rotator cuff, peroneal).
• Bursitt (skulder, hofte, kne).
• Leddinflammasjon (artrose, reumatoid artritt – lokalt).
• Myofascial smertesyndrom, repetitiv belastningsskade (carpal tunnel).
• Ligamentskader (f.eks. lateralt ankelbands).

Vanlige legemidler

• Hydrokortison (sterkt mot svulling/betennelse).
• NSAID-gel (diclofenak, ibuprofen, ketoprofen).
• Lokalanestetika (lidokain) ved akutt smerte.
• DMSO (dimethylsulfoxid) – løsemiddel som selvt transporterer stoffer.

Evidens og kontrovers

• Noen studier viser signifikant bedre smertereduksjon og funksjon vs. ultralyd alene eller salve alene.
• Andre studier finner ingen signifikant forskjell – metodiske svakheter (liten N, variasjon i dosering, frekvens, varighet).
• Kliniske retningslinjer (APTA, CSP) nevner det som *mulig* tillegg, ikke kjernebehandling.

Praktisk gjennomføring

1. Rens hud, eventuelt fonoforese-pretreat (alkohol).
2. Appliser medisin/gel generøst.
3. Ultrydhode (1–3 MHz, 0,5–2 W/cm², pulsert 20–50 % ved akutt, kontinuerlig ved kronisk) i 5–10 min.
4. Behandling 2–3 ganger/uke i 2–4 uker.

Kontraindikasjoner

Graviditet (over fetus), malignitet, akutt infeksjon/trombe, pacemaker (område), barns vekstsoner, kognitiv uevne til samtykke.