Dentindysplasi: Arvelig tannutviklingsforstyrrelse – typer, symptomer og behandling

Hva er dentindysplasi?

Dentindysplasi (DD) er en arvelig (autosomal dominant) odontogene dysplasi som påvirker dentin – det meste av tannsubstansen under emaljen. To hovedtyper (Shields-klassifikasjon):

• Type I (radikulær): «Skalltanner». Normal kroner, men obliterte pulpakamre, korte/konike røtter, lett fraktur. Bærekammer og primærtannelse. Økt risiko for periapikale lesjoner, tapt tennene tidlig.
• Type II (koronær): «Tannkroner med utvidet pulpkammer» (tulpformet). Opalescerende/amberfarget tennere (brun-gul). Primærtannelse mest berørt; permanente kan være nærmere normale. Røtter normale form.

Radiologisk skille: Type I – «tann uten røtter»; Type II – «tulpformet pulpkammer, tynne dentinvægger».

Klinisk håndtering

• Tidlig diagnostikk (røntgen, klinisk) → forebygge komplikasjoner.
• Intensiv forebygging: fluorid, tettingssmøring, hyppige kontroller.
• Endodonti utfordrende (obliterte kanaler) – ofte ekstraksjon + plassholder/protese/implantat (ved voksen).
• Ortodonti: forsiktig kraft, unngå rotresorpsjon.
• Estetisk: komposit/veneer/kroner for farge/form.
• Genetisk rådgiving for familier – variabel ekspressivitet (samme mutasjon, ulike alvorlighetsgrad).

Multidisciplinært team (barnetannlege, endodontist, protetiker, ortodontist, genetiker) gir best utfall.