Lipohypertrofi: Fettvevsvulst ved injeksjonssteder – årsak og håndtering

Lipohypertrofi er lokalisert overvekst av subkutant fettvev ved steder for gjentatte injeksjoner (insulin, GLP-1 analoger, væskevitaminer) eller pga. endokrine lidelser (Cushing, akromegali). En del av lipodystrofi-spekteret.

Klinisk bilde

• Myke, smertefrie, huddekket tumefaksjoner (cm-størrelse) ved hyppige injeksjonssteder (buk, lår, overarm).
• Kan være symmetriske eller asynketre.
• Påvirker insulinabsorpsjon: Uforutsigbar, forsinket / accelerert → glukosevariabilitet, hypoglykemi-risiko.
• Kosmetisk belastende for pasient.

Årsaker

• Insulin / GLP-1 injeksjoner: Lokalt anabolt virkning på adipocyter (IGF-1 reseptor krysstalk), trauma fra nål, volum.
• Syntetiske insulinanaloga (spesielt glargin, detemir) mer enn humaninsulin – diskutert.
• Endokrine: Cushing (kortisol), akromegali (GH/IGF-1), HIV-lipodystrofi (proteasehemmere → mitochondrial toksisitet, NRTI → lipoatrofi ansikt/lemmer + hypertrofi buk/buffalo hump).

Forebygging og behandling

• Rotasjon av injeksjonssteder: Systematisk (kvadrant, 2 cm mellom hver stikk), loggføring.
• Riktig nållelengde (4–6 mm), vinkel 90° (eller 45° ved tynn hud), hudeinfelt.
• Unngå å injisere i lipohypertrof vev – dårlig absorpsjon.
• Bytt insulin-type (human → analog eller motsatt) kan redusere progresjon.
• Kirurgi (liposuksjon): Ved stor, symptomatisk, kosmetisk påvirkning – men kan residiere hvis injeksjonsteknikk ikke endres.
• HIV-lipodystrofi: Bytt ART-regime (unngå PI / thymidinnukleosid NRTI), tesamorelin (GH-RH analog, godkjent for visceral fett reduksjon), metformin.

Oppfølging

Inspektjon og palpasjon av injeksjonssteder ved hver kliniske besøk (diabeteskontroll). Ultralyd kan kvantifisere tykkelse.