Negative symptomer i psykose og depresjon: Når følelser og handlinger forsvinner

Hva er negative symptomer?

Negative symptomer er en reduksjon eller fravær av normale mentale funksjoner – ikke tilstedeværelsen av noe anormalt (som positive symptomer: hallucinasjoner, vrangforestillinger). De reflekterer en "trekkning" av personlighet, uttrykk og motivasjon. Mest kjent fra schizofreni-spektret, men forekommer også ved depresjon, schizofreniform lidelse, schizotyp personlighetsforstyrrelse, og etter hjerneskade (frontallobeskade).

De fem domenene (NIMH-MATRICS / DSM-5)

1. Blunted affect (emosjonell formening): Redusert mimikk, stemmelag, øyekontakt, gestikulasjon. "Flat affect" = nesten ingen uttrykk.
2. Alogia (talefattigdom): Redusert talevolum, korte svar, manglende spontanitet, innholdsfattig tale (poverty of content).
3. Avolisjon (motivasjonstap): Redusert initiering og vedvarende målrettet atferd. Ikke lusta – kan ikke starte. Dagsstruktur kollapser.
4. Anhedoni (gledeevne-tap): Ikke føle glede av ting som tidligere ga glede (hobby, sosiale, mat, seks). Antisipatorisk (ventet glede) og konsumatorisk (i øyeblikket).
5. Asosialitet (sosial tilbaketrekking): Manglende interes for sosialt samvær, foretrekker isolasjon, ikke pga. angst men pga. manglende drive.

Klinisk betydning

• Ofte de tidligste tegnene på schizofreni (prodromal fase) – år før positiv symptomer
• Sterkest prediktor for funksjonelt utfall (arbeid, bolig, relasjoner) – mer enn positive symptomer
• Vanskeligere å behandle enn positive symptomer – antipsykotika har begrenset effekt
• Overlapp med depresjon: anhedoni, avolisjon, alogia finnes i begge – men ved schizofreni er de mer persistente, uavhengige av stemning
• Ved hjerneskade (frontallobe): sekundære negative symptomer fra strukturell skade

Differensialdiagnostikk – "sekundære" negative symptomer

Må skilles fra primære (syktdomsspesifikke):

• Medikamentøst indusert: Neuroleptika (FGA > SGA) → parkinsonisme, akinesi, sedasjon → etterligner negative symptomer. Dose-reduksjon/bytte hjelper.
• Depressiv episode: Behandler depresjonen → negative symptomer bedres.
• Positiv symptomer: Hallucinasjoner/vrangforestillinger driver tilbaketrekking (frykt, distraksjon).
• Miljømessig deprivasjon: Institusjonalisering, manglende stimulering.
• Kognitiv nedsattelse: Demens, intellektuell funksjonsnedsettelse.

Behandling

• Antipsykotika (SGA): Cariprazin (god evidens for negative), amisulprid (lave doser), partial agonister. Clozapin ved behandlingsmotstand.
• Psykosociale intervener: CBT for psykose (kognitiv restrukturering, atferdsaktivering), Social Skills Training (SST), Supported Employment/Education (IPS), Kognitiv remediering (CET/CRT).
• Fysisk aktivitet: Aerob trening øker BDNF, reduserer negative symptomer (meta-analyser).
• Tidlig innsats (FEP-programmer): Reduserer DUP (duration of untreated psychosis) → bedre langtidssyn for negative symptomer.

Negative symptomer er "det usynlige lidet" – men det som mest bestemmer livskvalitet. Tidlig gjenkjenning og målrettet innsats er avgjørende.