Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Atlantoaxial subluksasjon (C1-C2 ustabilitet): Årsaker, symptomer og behandling

Atlantoaxial subluksasjon (C1-C2 ustabilitet): Årsaker, symptomer og behandling

Atlantoaxial subluksasjon er en ustabilitet eller forskyvning mellom de to øverste nakkevirvlene: atlas (C1) og axis (C2). Denne leddet er ansvarlig for ~50 % av nakkerotasjonen, men er sårbar pga. manglende intervertebraldiskus og avhengighet av ligamenter (transvers ligament, alar ligamenter).

Årsaker

  • Traume: halsveipskade, fall, sports-skade – rev av transvers ligament.
  • Revmatisk sykdom: revmatoid artritt (pannus ødelegger transvers ligament) – 15–20 % av RA-pasienter utvikler C1-C2 ustabilitet.
  • Medfødt: Down syndrom (ligamentær laksitet, hypoplastisk dens), Morquio, Larsen, Klippel-Feil.
  • Infeksjon: Grisel-syndrom (efter faringitt/tonsillektomi – inflammatorisk laksitet).
  • Neoplasm: Metastaser, kordom.
  • Postoperativt: etter cervical kirurgi.

Klassifisering (Fielding & Hawkins / Goel)

  • Type I: Anterior forskyvning (C1 glir forover på C2) – hyppest.
  • Type II: Posterior forskyvning.
  • Type III: Lateral forskyvning.
  • Type IV: Rotasjon (C1 roterer på C2 – «kuk-rotasjon»).
  • Kan være redusibel (flytende) eller låst (fast).

Symptomer

  • Nakkesmerte, stivhet, redusert rotasjon (ofte > 50 % tap).
  • Hodepine (okspital).
  • Nevrologiske defekter: myelopati (spastisitet, hyperrefleksier, Babinski, gangvansker, håndmotorikk), radikulopati (C2 neuralgi – okspital/retroorbital smerte).
  • Kranialnervpåverknad (sjelden): dysfagi, dysfoni, nystagmus.
  • Ved alvorlig kompresjon: kvadriparese, respiratøsvikt, død.

Mange er asymptomatiske tidlig!

Diagnostikk

  • Røntgen: sidebilde i nøytral, fleksjon, ekstension (mål ADI – atlantodensavstand: normal < 3 mm voksne, < 5 mm barn).
  • CT: benanatomi, fraktur, rotasjon.
  • MR: medulla kompresjon, ligamentær skade, pannus, myelomalaci.
  • Angio (CTA/MRA) ved mistanke om vertebralis skade (rotasjon).

Behandling

  • Konservativ (mild, redusibel, ingen myelopati): Cervikal krage (rigid type Philadelphia/Miami) eller halo-vest 8–12 uker. Fysioterapi etter avkraging.
  • Trakskjon (halo-gravity traction): ved ikke-redusibel forskyvning, myelopati – gradvis reduksjon over dager/uker under neuroovervåkning.
  • Kirurgi (indikasjon: myelopati, uredusibel, alvorlig smerte, progresjon, barn med Down > 4,5 mm ADI):
    • Posterior C1-C2 fusjon (transartikulære skruer, C1 lateral mass + C2 pedikell/pars skruer, harms-teknikk).
    • Okzipito-cervikal fusjon ved okspital involvment / craniocervikal ustabilitet.
    • Anterior transoral dekompresjon (sjelden, ved pannus/retro-odontoid masse med kompresjon).

Prognose

God ved tidlig diagnose og riktig behandling. Ubehandlet myelopati → permanent nevrologisk skade. Pasienter med RA/Down bør ha regelmessig radiologisk overvåkning.