Funksjonell restkapasitet (FRC): Definisjon, måling og klinisk betydning

Funksjonell restkapasitet (FRC) er luftmengden som forblir i lungene etter en normal utånding. Den utgjør summen av ekspiratorisk reservevolum (ERV) (ekstra luft man kan presse ut) og residualvolum (RV) (luft som alltid står igjen i alveolene). FRC måles med gassfortynning (helium) eller hele-kropps-pletysmografi.

FRC påvirkes av flere faktorer: økt ved emfysem, astma (luftfelling); redusert ved fedme, liggende stilling, sedasjon, eldre alder (tap av lungeelastisitet). Sammen med andre lungefunksjonstester gir FRC verdifull informasjon om total lungekapasitet (TLC) og lungens mekaniske egenskaper.

Klinisk brukes FRC for å vurdere obstruktive og restriktive lungesyke, overvåke sykdomsforløp og guide behandling. Forståelse av FRC er sentral i pulmonal medisin og intensivmedisin.