Dysfagi (svelgvansker): Årsaker, typer og behandling

Dysfagi betyr vanskeligheter med å svelge – fra lett ubehag til total uevne. Det er et symptom, ikke en diagnose, og kan skyldes lidelser i munnen, svelget (orofaryngealt) eller spiserøret (øsofagealt). Riktig differensiering er avgjørende for behandling.

To hovedtyper

1. Orofaryngeal dysfagi (høy svelgning)

Problem med *initiering* av svelgningen: mat/væske ikke transporteres fra mundhule til spiserør.

• Årsaker (nevrologiske dominerer): Hjerneslag (vanligst), Parkinsons sykdem, multipel sklerose, ALS, myastenia gravis, demens, TBI.
• Muskulære/strukturelle: Muskeldystrofier, myositiser, post-strålefibrose, halskirurgi.
• Symptomer: Kvikling, hoste *ved* svelging, nasal regurgitasjon, "fast i halsen" (høyt), recidiverende aspirasjonspneumoni, stemmeforandring (våt/gloppete).

2. Øsofageal dysfagi (lav svelgning)

Følelse av at mat "stikker fast" *etter* svelging, retrosternalt/epigastrisk.

• Strukturelle (obstruktive): Stricture (peptisk, eosinofill, karsinogen, anastomose), skjerm (web/rings), tumor (spiserørskreft), ekstrinsekompresjon (stor atrium, aortabøyle, mediastinaltumor).
• Motilitetsforstyrrelser:
  • Akalsi: Tap av LES-avslapping + aperistaltisme. Dysfagi til *både* fast/væske, regurgitasjon, brystsmerte, vekttap.
  • Diffus øsofagespasme (DES): Intermittente, samtidige, upropagerte kontraksjoner. Brystsmerte, dysfagi.
  • Jackhammer øsofagus: Hypertraktilitet (DCI > 8000).
  • Sklerodermi (systemisk sklerose): Fibrose → hypomotilitet, lav LES-trykk → reflux + dysfagi.
  • Øsofageal divertikel (Zenker – egentlig hypofaryngealt, men presenterer som orofaryngeal dysfagi).
• Funksjonell dysfagi: Ingen strukturell/motilitetsforklaring – visceralt hypersensitivitet.

Diagnostikk – trinnvis

1. Klinisk skille: Orofaryngealt vs. øsofagealt (lokalisering av "fast", tidspunkt, nasal regurgitasjon, kvikling).
2. Barium-svelging (videofluoroskopi): Dynamisk evaluering av svelgingsfase, aspirasjon, struktureller/motilitetsavvik. Førstevalg ved orofaryngeal mistanke.
3. Endoskopi (gastroskopi): Visualisering, biopsi, dilatasjon av stricturer. Førstevalg ved øsofageal mistanke.
4. Manometri (HRM – high-resolution): Gullstandard for motilitetslidelser (akalsi, DES, jackhammer, ineffective esophageal motility). Chicago-klassifikasjon v4.0.
5. pH-impedans/24-t pH: Refluksobjektivering.
6. CT/MR/PET: Stadiere ved tumor, ekstrinsekompresjon.

Behandling (etter årsak)

• Orofaryngealt: Svelgetrening (logoped), kosttilpasning (teksturmodifisering IDDSI), kompensatoriske manøvrer (chin tuck, head turn). PEG/sonde ved alvorlig aspirasjonsrisiko/undernæring. Nevrologisk sykdom: behandle grunnlidelse.
• Øsofagealt strukturelt: Endoskopisk dilatasjon (ballong/bougie) – stricturer, skjermer. Stenting ved malignitet. Kirurgi (reseksjon) ved kreft.
• Akalsi: Perorell endoskopisk myotomi (POEM) – ny gullstandard. Alternativ: Heller-myotomi (laparoskopisk), pneumatisk dilatasjon, botulinumtoksin (midlertidig).
• DES/Jackhammer: Kalsiumkanalblokkere, nitrater, SSRI/TCA (visceralt hypersensitivitet), POEM ved refraktær.
• Eosinofill øsofagitt (EoE): PPI, topikale steroid (budesonid slurry), eliminasjonsdiett, dilatasjon ved striktur.
• Refluxsykdom (GØR): PPI, livsstilsendringer.

Komplikasjoner ved ubehandlet dysfagi

• Aspirasjonspneumoni (vanligst ved orofaryngealt).
• Undernæring, dehydrasjon, vekttap.
• Sosial isolasjon (unngår å spise med andre).
• Spiserørskreft ved langvarig reflux/Barrett.