Dysfagi: Svelgingsvansker – årsaker, diagnostikk og behandling

Hva er dysfagi?

Dysfagi er vanskeligheter med å svelge – fra opplevd hinder for mat/væskepassasje til fullstendig umulighet til å svelge. Det er et symptom, ikke en diagnose, og kan påvirke alle aldre, men øker markant med alder (15–22% av > 50 år, > 40% i sykehjem). Dysfagi skilles i orofaryngéal (høy) og øsofageal (lav) basert på anatomi og patofysiologi.

Patofysiologi og klassifisering

Symptomer (Red flags for alvorlig patologi)

• Smerte ved svelging (odynofagi) – infeksjon, ulcus, tumor.
• Vektfall (uavsiktlig > 5–10%) – malignitet, alvorlig motilitetsforstyrrelse.
• Mat "stikker fast" (lokalisering: brystbein = øsofageal; hals = orofaryngéal).
• Regurgitasjon av upasset mat (zenkers divertikel, akalasi).
• Recidiverende lungebetennelse (aspirasjon).
• Stemmeendringer (nerveskade, tumor).
• Kvalme/oppkast.

Diagnostikk – trinnvis

1. Klinisk vurdering: Anamnese (lokalisering, konsistens, progresjon, vekttap, risikofaktorer), undersøkelse (kranialnerver, hals, neuro).
2. Barium-svelging (Videofluoroskopi / VFSS) – Gyldig standard for *orofaryngéal* dysfagi: Dynamisk bilde av hele svelgingssekvensen. Viser aspirasjon (penetrasjon/aspirasjon), residu, motilitetsforstyrrelser, anatomiske avvik (divertikel, cricofaryngeus bar).
3. Øsofagoskopi (Gastroskopi) – Gyldig standard for *øsofageal* dysfagi: Visualisering mukosa, biopsi (eosinofilt øsofagitt, malignitet, Barrett), dilatasjon av striktur samme økt.
4. Manometri (HRM – High Resolution Manometry): Trykkprofil, peristaltikkmønster (Chicago Classification v4.0). Diagnostiserer akalasi (type I/II/III), spastiske forstyrrelser (DES, jackhammer), ineffective esophageal motility (IEM).
5. pH-impedansmåling (24t): Refuksobjektivering, symptomkorrelasjon (SI, SAP), ikke-syrerefluks.
6. Bilde (CT hals/bryst, MR): Ekstrinsekk kompresjon (tumor, struma, vaskulær, mediastinal masse).
7. Lab: Acetylkolinreseptor-abs (Myasthenia), CK (myopati), TSH, vitaminer (B12, D), immunologi.

Behandling – multidisiplinær

Orofaryngéal dysfagi (Nevrologisk / Muskulær)

• Kompensatoriske strategier (Logoped / SLP): Hodeposisjon (chin tuck, head turn), viskositetsmodifisering (IDDSI-nivåer: tyktflytende, pudret tyktsetting), volumregulering, flerfase svelging, supraglottisk / super-supraglottisk svelging.
• Rehabiliterende øvelser: Shaker-øvelse (suprahyoid styrke), Mendelsohn-manøver, effortful swallow, EMST (ekspressiv muskelstyrketrening), NMES (VitalStim – omdiskutert evidens).
• Medikamentøst: Behandling av underliggende (levodopa ved Parkinson, pyridostigmin ved myastheni, immunterapi ved MG/IBM). Botulinumtoxin i cricofaryngeus ved dysfunksjon.
• Næringstilgang: Nasogastrisk rør (korttid), PEG (langtid > 4 uker) ved usikker svelging / utilstrekkelig innptak.

Øsofageal dysfagi (Strukturell / Motilitets)

• Striktur (peptisk, eosinofill, anastomose, stråle, kaustisk): Endoskopisk dilatasjon (ballong / bougie) – ofte repetert. Topikalt steroid (EoE), PPI (GERD).
• Akalasi: POEM (Peroral Endoscopic Myotomy) – nå førstevalg. LHM (Laparoskopisk Heller Myotomy + fundoplikasjon). Pneumatisk dilatasjon. Botulinumtoxin (midlertidig).
• Eosinofilt øsofagitt (EoE): Topikalt steroid (budesonid slurry / flutikason inhalert svelges), PPI, eliminasjonsdiett (6-mat), dupilumab (biologisk, godkjent voksne/adol).
• Sklerodermi / systemisk sklerose: PPI, prokinetika (prukaloprid), dilatasjon ved striktur, immunmodulering (mykofenolat).
• Malignitet: Onkologisk behandling (kirurgi, kjemo/radio, stenting for palliasjon).

Komplikasjoner ved ubehandlet dysfagi

• Aspirasjonspneumoni (hyppigst ved orofaryngéal + nedsatt bevissthet / tube).
• Undernæring, dehydrering, sarkopeni.
• Psykososial isolasjon (måltid = sosial arena).
• Kvalitetsliv redusert (SWAL-QOL).

Når henvises til spesialist?

• Alle med *ny* dysfagi > 2 uker.
• Red flags (vektfall, smerte, blod, anemi).
• Kjent nevrologisk sykdom med ny/forverret svelgingsvansker.
• Barn med svelgingsvansker (utviklingsmessig, anatomisk).