Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Lavt diastolisk blodtrykk: Årsaker, symptomér og når du skal bekymre deg

Lavt diastolisk blodtrykk: Årsaker, symptomér og når du skal bekymre deg

Blodtrykk måles som to tall: systolisk (høyest, ved hjertekontraksjon) og diastolisk (lavest, ved hjerter hvilefase). Normal diastolisk trykk er ca. 80 mmHg. Lavt diastolisk blodtrykk defineres ofte som < 60 mmHg. Det kan være en isolert finning eller del av lavt systolisk trykk.

Vanlige årsaker

  • Medikamenter: Diuretika, betablokkere, ACE-hemmere, kalciumantagonister, alfablokkere, nitrater, antidepressiva, Parkinson-medikamenter.
  • Væsketap / dehydrering: Lavt inntak, diaré, erytem, sveda, diuretika.
  • Graviditet (1.–2. trimester): Vaskulær utvidelse senker trykk 5–15 mmHg; normaliserer i 3. trimester.
  • Hjertesykdommer: Bradykardi (<50/min), hjerteblokk, klaffelidelser (aortainsuffisiense), hjertesvikt med lavt utkast.
  • Endokrine: Hypotyreose, Addison (barkortikosteroidmangel), hypoglykemi.
  • Infeksjon/sepsis: Vaskulær dilatasjon, kapillær lekkasje.
  • Nevrologiske: Autonom neuropati (diabetes, Parkinson, MSA), baroreceptorfeil.
  • Annet: Alkohol, varmeeksponering, langvarig stillestående.

Symptomer

  • Svimmelhet, fornemmelse av besvimelse (presynkope), synkope – spesielt ved rask stillingsendring (ortostatisk hypotensjon).
  • Tretthet, utmattelse, kvalme.
  • Kalde ekstremiteter, riss.
  • Forvirring, blund (ved alvorlig hypoperfusjon).

Når er det farlig?

  • Symptomatisk lavt trykk (synkope, fall, forvirring).
  • Kjente hjertesykdommer + lavt trykk.
  • Akutt fall i trykk (sepsis, blødning, anafylaksi, hjerteinfarkt).
  • Pasienter med cerebrovaskulær sykdom / autonom neuropati – risiko for iskemi ved for lav perfusjonsstrykk.

Utredning og behandling

  1. Gjennomgang av medikamenter – justering/pausing av blodtrykkssenkende midler.
  2. Væskebalanse, saltinntak (hvis ingen hjertesvikt/nyresvikt).
  3. Ortostatisk blodtrykk (liggende/sittende/stående).
  4. EKG, blodprøver (elektrolytter, Hb, kreatinin, TSH, kortisol).
  5. Ekkokardiografi ved mistanke om klaffelidelse/hjertesvikt.
  6. Tilting test ved mistanke om autonom dysfunksjon.

Behandling rettet mot årsak. Ofte tilstrekkelig med medikamentjustering og væske/salt. Ved autonom neuropati: kompresjonsstrømper, middagssalt, fludrokortison, midodrin. Unngå plutselige stillingsendringer.