Diastolisk fylling: Hjertets avslapningsfase – fysiologi, måling og klinisk betydning

Diastolisk fylling er fasen i hjertesyklusen der ventrikkler slapper av (diastole) og fylles med blod fra forgemaker via mitral- og trikuspidalklappen. Den er avgjørende for hjertets pumpfunksjon – utilstrekkelig fylling gir lavt utkast (stroke volume) selv ved normal systolikk.

Fysiologiske faser

1. Isovolumetrisk relaksasjon: aortaklapp lukker, mitralklapp ennå lukket, trykk faller
2. Tidlig rask fylling (E-bølge): mitralklapp åpnes, blod strømmer passivt inn (80 % av fylling) – drevet av trykkgradient (LA > LV)
3. Diastase (diastasis): jevn strøm, lav gradient
4. Atriell kontraksjon (A-bølge): forgemakker kontraherer, gir siste 20 % («atrial kick»)

Ekko-kardiografisk vurdering (Doppler)

• E/A-forhold: normal > 1 (unge), < 1 (eldre, forstivnet). Redusert E, økt A = diastolisk dysfunksjon grad I (forstivning)
• E/e' (tissue Doppler): estimat for fyllingstrykk (LA-trykk). e' = mitralannulus hastighet. E/e' > 14 → forhøyet fyllingstrykk
• Deklasjonstid (DT): tid fra E-topp til null. For kort = restriktiv (grad III)
• Lungvenepulsatilitet, LA-volum, TR-hastighet – supplerende

Diastolisk dysfunksjon – gradering (ASE/EACVI 2016)

Årsaker til forstyrret diastolisk fylling

• Hypertensjon → venstre ventrikkelhypertrofi → forstivning
• Iskjemi/infarkt → narvev, tap av elastisitet
• Diabetes → avanserte glykasjonsendprodukter (AGEs) → kollagenkorslenker → stivhet
• Restriktiv kardiomyopati (amyloidose, sarkoidoose, fibrose)
• Perikarditt (konstriktiv) / tamponade
• Pulmonell hypertensjon / pulmonal stenose → høyre ventrikkel påvirkning
• Åldering – fysiologisk forstivning

Behandling

• Behandle underliggende: BT-kontroll (ACEi/ARB, kalsiumantagonister, diuretika), glukosekontroll, væskebalanse
• Diuretika (loop/thiazid) ved kongestasjon
• SGLT2-hemmere (empagliflozin, dapagliflozin) – ny evidens for HFpEF
• Kardiak resynkronisering (CRT) ved LBBB + HF
• Kirurgi: klaffkirurgi (mitralstenose), perikardektomi, transplantsøkelse

Diastolisk funksjon er like viktig som systolikk – og ofte oversett. Rutinemessig ekko med Doppler er nøkkelen til tidlig oppdagelse.