Pussansamling (abscess): Bakteriell opphav, symptomer og behandling

Puss er en sammensetning av avdøde hvite blodlegemer (neutrofiler), bakterier, vevtrümmer og vätskje. Det oppstår ved bakteriell infeksjon – virus produserer ikke puss. Farge: hvit, gul, grønn, eller rødlig. Lukt: ofte fuktig, ubehagelig.

Vanlige lokalisasjoner og årsaker

• Hud/bløtdeler: Furunkler, karbunkler, abscesser (Staphylococcus aureus, streptokokker). Ofte ved hårfollikler/kutt.
• Tann (periapikalt/perikoronært): Karies → pulpnnekrose → infeksjon i bein. Smerte, svullnad, feber.
• Kirurgiske sår: Postoperativt sårinfeksjon (SSI). Risiko: diabetes, immunsvikt, lang operasjonstid, kontaminert sår.
• Øye (konjunktivitt/blefaritt): «Rødt øye» med puss, klistrete øyelokker om morgenen. Smittsomt.
• Interne organer: Leverabscess, peritonsillær abscess (quinsy), appendicitis med abscessdannelse.

Behandlingsprinsipper

Drenering er hovedstyre: «Puss belongs in a hole» – inkisjon/drenering (ofte under lokalanestesi) gir umiddelbar lettelse og kure. Antibiotika alene penetrerer dårlig inn i abscesskapsel.

Antibiotika indikert ved: Omgivende cellulitt, feber, sepsis, immunsvikt, kunstige protese/rør, eller ikke-fullstendig drenering. Valg basert på resistensmønster (ofte Staph. aureus – kloksacillin/sefuroxim; MRSA → vancomycin/linezolid).

Provetaking: Alltid ta puss til kultur + resistensbestemmelse før antibiotikastart (hvis mulig).

Ubehandlet abscess kan gi sepsis, necrotiserende fasciitt, eller kronisk fistelgang. Tidlig legekontakt ved raskt voksende, smertefull svullnad med feber.