Unipolar depresjon (alvorlig depresjon): Symptomer, diagnostikk og behandling

Unipolar depresjon (major depressiv lidelse – MDL) er en alvorlig psykisk lidelse preget av varig nedstemt stemning og/eller tap av interesse/glede, med tilhørende kognitive, fysiske og sosiale symptomer. "Unipolar" skiller fra bipolar lidelse (hvor det også forekommer maniske/hipomaniske episoder).

Kjerne-symptomer (DSM-5 / ICD-11)

Minst 5 av følgende i ≥ 2 uker, hvorav *minst én* er (1) eller (2):

1. Nedstemt stemming nesten hele dagen, nesten hver dag.
2. Markert redusert interesse/glede i alle/ nesten alle aktiviteter (anhedoni).
3. Vekttap/vektokning (> 5 % på mnd) eller appetittendring.
4. Søvnforstyrrelse: insomni eller hypersomni nesten hver natt.
5. Psykomotorisk agitasjon eller retardering (observabelt).
6. Tretthet, energitap nesten hver dag.
7. Følelser av verdiløshet, overdreven/ubegrunnelse skyld.
8. Redusert evne til å tenke/konsentrere, uavgjørhet.
9. Gjentatte tanker på død, selvmordstanker/planer/forsøk.

Symptomene må gi klinisk signifikant lidelse/funksjonsnedsettelse og ikke skyldes stoffer/medisinske lidelser.

Årsaker – bio-psyko-sosialt modell

• Biologisk: Genetikk (arvelighet ~ 40 %), nevrotransmitter-dysregulering (serotonin, noradrenalin, dopamin), HPA-akse hyperaktivitet (kortisol), inflammasjon, hormonelle endringer (barselsdepresjon, perimenopause), nevrodegenerasjon.
• Psykologisk: Negative kognitive skjemaer (Beck), lav selvverdi, perfeksjonisme, ruminasjon, unngåelsesatferd.
• Sosial/miljømessig: Livsbegivenheter (tap, trauma, stress), manglende sosial støtte, isolasjon, barnehoodsadversiteter (ACE), arbeidsledighet, økonomisk press.

Diagnostikk

• Klinisk strukturert intervju (SCID, MINI) eller spørreskjemaer (PHQ-9, MADRS, HAM-D).
• Somatisk utredning for å utelukke medisinske årsaker: TSH, B12, folat, jern, elektrolytter, lever/nyre, blodsukker, medisininngrep.
• Vurdere suicidrisiko (kolumbia-skjema, klinisk dom).
• Differentielle diagnoser: Bipolar II (søk etter hypomani), dystymi (persistierend depresjon > 2 år), justeringsforstyrrelse, skizofreni, demens, kronisk utmattelsessyndrom.

Behandling – stegvis og individuell

• Let til moderat: Psykologisk behandling førstevalg. Kognitiv atferdsterapi (KBT/KBT-D) best dokumentert. Alternativer: Interpersonell terapi (IPT), problemløsningsterapi, behavioral activation, mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) for forebygging av residd.
• Moderat til alvorlig: *Kombinasjon* av antidepressiva + psykologisk behandling gir best effekt. Antidepressiva: SSRI (sertralin, escitalopram) 1. linje. SNRI (venlafaksin, duloksetin), NaSSA (mirtazapin), vortioksetin, bupropion som alternativer. Start lav dose, titrer opp, vurder effekt ved 4–6 uker. Vedresistens: bytte, augmentere (litium, kvetiapin, aripiprazol, tyroksin), ECT.
• Alvorlig med psyko/motisk/kataton/vegrende suicidrisiko: Innleggelse, ECT (elektrokrampsterapi) – mest effektiv, raskest virkning. Ketamin/eskketamin (nysynet) ved behandlingsresistent depresjon.

Livsstil og selvhjelp (vedlegg til behandling)

• Regelmessig aerob trening (30 min, 3–5 ggr/uke) – dokumentert antidepresivt.
• Søvnhygiene, sirkadians rytme (daglys, nattmørke).
• Unngå alkohol (depressivt, forverrer søvn, interagerer med medisiner).
• Sosial kontakt, meningsfulle aktiviteter, mikro-målsetting.
• Psykoedukasjon for pasient og pårørende.

Prognose

De fleste (< 70–80 %) får god respons på behandling. Residuelle symptomer øker residdrisiko. Vedlikeholdsterapi (medisiner/terapi) 6–24 mnd etter remission anbefales. Livslang sårbarhet – tidlig varsling og handlingsplan ved tegn på residd.