Azotemi: Forhøyet nitrogen i blodet – årsaker, symptomer og behandling

Azotemi betyr anormalt høye nivåer av nitrogenholdige avfallsstoffer (ureum, kreatinin) i blodet pga. redusert nyrefiltrasjon. Det er et laboratoriefunn, ikke en diagnose i seg selv, og signaliserer nyreaufall.

Tre hovedtyper (etter lokalisering)

• Prerenal azotemi (mest vanlig, ~ 60–70 %): Redusert blodstrøm *til* nyrene. Nyrene er intakte.
  • Volumdeplesjon: dehydrasjon, bløttap, diuretika, diaré/oppkast.
  • Redusert effektiv sirkulerende vol: hjertesvikt, levercirrose, sepsis.
  • Renal artærstenose, aterosklerose, vaskulitt.
• Intrarenal (intrinsikk) azotemi: Skade *i* nyreneparenkymet.
  • Akutt tubulær nekrose (ATN) – isemi, nefrotoksiner (NSAID, aminoglykosider, kontrastmiddel, cisplatin).
  • Glomerulonephritiser, interstitiell nefritt, vaskulitt.
  • Kronisk nyresykdom (CKD).
• Postrenal azotemi: Obstruksjon *etter* nyrene.
  • Prostatahyperplasi (BPH), prostatakreft, urinvegssten, tumorer, blodkoaguler, nevrogene blære, retroperitonealt fibrose.

Symptomer

Avhenger av akutt vs. kronisk, alvorlighetsgrad og underliggende årsak:

• Redusert diurese (oliguri < 400 ml/døgn) eller anuri.
• Ødemer (lungaødem, perifer), hypertensjon.
• Uremiske symptomer: tretthet, forvirring, kvalme, oppkast, magesmerter, pruritt (kløe), perikarditt.
• Elektrolyttforstyrrelser: hyperkalemi (livstruende), metabolsk acidose.
• Anemi (lavt EPO), blødningsneiging (tromboytfunksjonsforstyrrelse).

Diagnostikk

• Blod: Kreatinin, ureum (BUN), eGFR, elektrolytter, blodgass, Hb, CRP.
• Urin: Spesifikt tyngde, dipstick (protein, leukocyt, erytrocyt), urinoselektivitet (Na, kreatinin), FE_Na (fraksjonell Na-eksresjon), mikroskopi (cylindre).
• Ultralyd nyre/urinveier – *avgjørende* for å utelukke postrenal årsak (hydronephrose).
• Biopsi ved usikker intrarenal årsak.

Behandling

Generelt: Korrigere volum/hemodynamikk, unngå nefrotoksiner, justere medisindoser etter eGFR.

• Prerenal: Væskebalanse (Krystalloid), behandle hjertesvikt/sepsis, stoppe diuretika/ACEi/ARB midlertidig, revaskularisering ved renal artærstenose.
• Intrarenal (ATN): Støttende behandling, unngå ytterligere skade. Dialyse ved livstruende komplikasjoner (hyperkalemi, acidoze, væskesvikt, uremi, perikarditt).
• Postrenal: *Akutt drenering* – kateterisme (transuretralt/suprapubisk), nefrostomi, stent, kirurgisk fjernelse av obstruksjon. Tidlig drenering = bedre nyrefunksjon tilbake.

Prognose

Prerenal og postrenal: Ofte reversibel ved rask behandling. Intrarenal: Avhenger av om skaden er akutt (ATN ofte reversibel) eller kronisk (CKD – progressiv). Tidlig gjenkjenning og behandling av årsaken er avgjørende.