Bristow-prosedyren: Kirurgisk behandling av skulderustabilitet

Bristow-prosedyren (og dens modifikasjoner, som Latarjet) er en velbevist kirurgisk teknik for behandling av fremre skulderustabilitet med betydelig glenoidbentap. Den overfører coracoidprosessen for å skape en knoglig blokk og muskelbalanse.

Anatomi og patofysiologi

Glenoid (skulderleddets skål) er relativt flat. Stabilitet gis av labrum (brusksring), ligamentskapsel, og muskelbalanse (rotatormansjett). Ved fremre utrlukning (ofte ved kontaktidrett) revnes labrum anterio-inferior (Bankart-lesjon). Gjentatte episoder fører til glenoidbentap (bony Bankart). Når bentap >20–25% av glenoidbredde, er mykdelekirurgi (Bankart-reparasjon) alene utilstrekkelig – knoglig rekonstruksjon kreves.

Indikasjoner for Bristow/Latarjet

• Gjentatte fremre utrlukninger etter mislykket konservativ behandling / artroskopisk reparasjon.
• Glenoidbentap >20–30% (kritisk terskel).
• Engangstraume med stor glenoidfraktur + utrlukning.
• Revisjonskirurgi etter mislykket primær stabiliseringsoperasjon.

Kontraindikasjoner

• Multidireksjonell ustabilitet (generalisert leddbåndsslapphet).
• Frivillig ustabilitet (habituell, muskelkontrollproblem).
• Svakhet i deltamuskel / rotatormansjett / scapulastabilisatorer (må rettes først).
• Ukontrollert epilepsi (anfallsrisiko under anestesi/postop).

Kirurgisk teknikk (åpen Bristow/Latarjet)

1. Generell anestesi ± interskalenusblokk.
2. Deltpektoral tilgang (mellom m. deltoideus og m. pectoralis major).
3. Identifiser og mobiliser coracoidprosessen med tilhørende muskelfest (m. coracobrachialis, kort hode av m. biceps).
4. Subskapularissen (m. subscapularis) splittes/åpnes i fiberretningen.
5. Coracoidprosessen overføres med festene intakt (Latarjet: med conjoined tendon) til anterio-inferior glenoidkant.
6. Festet med 1–2 skruer (kannulerte, delvis trådede) i lag-skjærkonfigurasjon.
7. Subskapularis repareres over transplantatet (sling-effekt).

Arthroskopisk Latarjet er utviklet (minimalt invasivt), men teknisk krevende og krever spesialutstyr/opplæring.

Postoperativt rehabprotokoll (typisk)

• Uke 0–1: Skulderstarter (abduksjonspute) kontinuerlig. Smertebehandling, is.
• Uke 1–4: Standard skulderslynge. Passiv bevegelse i begrenset ROM (ingen ekstern rotasjon >0°, ingen fleksjon >90° initielt).
• Uke 4–6: Gradvis økt passiv/aktiv-assistert ROM. Ingen motstandstrening.
• Uke 6–12: Aktiv ROM, så styrketrening (rotatormansjett, skapulastabilisatorer).
• Uke 12+: Sportsspesifikk trening. Kontaktidrett ofte 4–6 mnd.

Regelmessig radiologisk/kontroll for heling og skruestilling.

Komplikasjoner

• Gjentatt ustabilitet (2–5% ved korrekt indikert).
• Tap av ekstern rotasjon (vanlig, ofte akseptert pga. stabilitetsgevinst).
• Non-union av coracoid-overføring (skruebrudd, dårlig biologikk).
• Skrueproblemer: løsning, brokk, irritasjon (kan kreve fjerning).
• Nerve/blodkårskade (n. musculocutaneus, n. axillaris, a. axillaris) – sjelden.
• Artrose (langsiktig, ved overkorreksjon / incongruens).

Resultater: 90–95% god/utmerket stabilitet ved 5–10 års oppfølging. Betraktes som gold standard for signifikant glenoidbentap.