Paranoia: Symptomer, former og hvordan man hjelper en pårørende

Paranoia er en fast, urealistisk overbevisning om at andre har ondsinnete hensikter mot en selv. Kjernetegn: mistanke, defensivitet, mangel på tillit. Pasienten tolker nøytrale hendelser som truende, nekter motbevis, og isolerer seg sosialt. Ofte del av schizofreni, wahnsinnsforstyrrelse, bipolar lidelse, demens eller substansemisbruk.

Vanlige former

• Forfølgelsesparanoia: «Alle er ute etter meg.»
• Rettssakparanoia (querulant): Repetitive søksmål over innbildede kränkelser.
• Reformatorisk paranoia: «Jeg må rette på alle andre.»
• Erotomani: Tror noen kjendiser elsker en.
• Jalousiparabia: Ugrunnlagt svekktro mot partner.

Symptomer

• Konstant våkthet, overfølsomhet for kritikk/kommentarer.
• Mistanker mot nære slektningers motiver.
• Sosial isolasjon (egen produsert).
• Mangel på humor, litt eller ingen innsikt i egen lidelse.
• Gradvis utvidelse av vrangforestillinger over tid.

Hjelp til pårørende

Ikke konfrontér vrangforestillingene direkte – det forsterker mistenkten. Unngå å si «du er syk». Bygg tillit, lytt empati, valider følelser uten å godta innholdet. Oppmuntre til kontakt med psykolog/lege for rådgivning (ikke for «behandling» initielt). I akutt fare: kontakt nød/lege. Medisin (antipsykotika) + kognitiv terapi kan redusere symptomer ved underliggende psykose.