Coronoidfraktur: Alvorlig albueskade – diagnostikk, behandling og rehab

En coronoidfraktur er et brudd i coronoidprosessen – en liten, trekantet knuteframvekst på ulna (ellebøyen) som spiller en kritisk rolle i albueleddets stabilitet. Skaden forekommer sjeldent isolert; den er ofte en del av komplekse albueskader (luxasjon, radialhodefraktur, medial collateral ligament rupture – «the terrible triad»).

Anatomi og biomekanikk

• Coronoidprosessen artikulerer med humerus (trochlea) og gir anterior stabilitet – forhindrer posterior luxasjon.
• Festepunkt for: brachialis (hovedflektor), anterior bundle av mediale kollateralligament (MCL), anterior kapsul.
• Klassifisering (Regan & Morrey / O'Driscoll):
• Type I: Tip-fraktur (liten avsplitring).
• Type II: Fragment involverer < 50 % av prosessens høyde.
• Type III: Fragment > 50 % (ofte med luxasjon).
• Type IV (O'Driscoll): Anteromedial facet-fraktur (kritisk for rotatorisk stabilitet).

Skademekanisme

• Fall på utstrakt arm (FOOSH) med valgus/ekstensorbelastning.
• Direkte trauma mot albue.
• Høyenergi-trauma (trafikkulykker, kontaktidrett).

Symptomer og klinisk undersøkelse

• Smerte, hevelse, blåmerker over albue (forre/medialt).
• Begrenset bevegelighet (fleksjon/ekstension, pronasjon/supinasjon).
• Instabilitet («gir etter»), klikk/klunk.
• Neurovaskulær status: MÅ sjekkes (n. medianus, n. ulnaris, n. radialis, a. brachialis) – risiko for skade.

Bildediagnostikk

1. Røntgen (AP + lateral + oblique): Førstelinje. Kan vise fragment, luxasjon, tilhørende frakturer.
2. CT-skanning (med 3D-rekonstruksjon): Gyldig standard for frakturklassifisering, operativ planlegging, vurdering av fragmentstørrelse/forflytning.
3. MR: Selten akutt, men kan vise ligamentskader, beinmarødem.

Behandlingsalgoritme

Ikke-operativ (Type I, stabile Type II, pasienter med høyt operationsrisiko)

• Immobilisering i 7–10 dager (90° fleksjon, neutral rotasjon) – deretter TIDLIG mobilisering.
• Mål: forhindre stivhet (hovedrisiko), få full ekstension/fleksjon innen 4–6 uker.
• Kontrollrøntgen uke 1, 2, 4, 6 for å overvåke forflytning/luxasjon.

Operativ (Type II ustabile, Type III, Type IV, «terrible triad», åpen fraktur)

• Indikasjon: Fragment > 50 %, luxasjon som ikke holder reduksjon, instabilitet under bevegelse.
• Teknikker:
  • Skru-fiksjon (lagskruv, kanuleret) – vanligst for store fragmenter.
  • Suturanker (reinsertion av anterior kapsul/MCL) – for Type IV/små fragmenter.
  • Pladeosteosyntese (rart, ved komminuerte frakturer).
  • Radialhode-protese/osteosyntese hvis radialhodefraktur samstimende.

Postoperativt: Dynamisk skjene (hinged brace) 0–90° → progresjon, tidlig aktiv bevegelse (CPM), unngå passiv ekstension > 30° første 2 uker.

Rehabilitering – nøkkelen til resultat

Komplikasjoner og langsiktig utsikt

• Stivhet (kontraktur): Mest vanlig – spesielt ekstensionsdefisitt. Forebygges ved TIDLIG mobilisering.
• Posttraumatisk artrose: Risiko øker med fraktur i ledoverflate, instabilitet, forsinket behandling.
• Instabilitet (rekurrenz): Ved uhelbredt ligament/fraktur.
• Nerveskade (n. ulnaris mest typisk): Kan være akutt eller sen (kubitaltunnel).
• Heterotop benforming (myositis ossificans): Etter aggressiv mobilisering/traume.

Yngre pasienter (< 40 år) har bedre evne til remodeling og lavere artrose-risiko. Nøkkelen til god utfall: tidlig diagnose (CT), riktig indikasjon for operasjon, og disiplinert, tidlig rehab ledet av fysioterapeut med hånd/albue-ekspertise.

Fase	Tid	Fokus
1. Akutt/beskyttelse	0–2 uker	Smerte/hævelse kontroll, øvelser for hånd/skulder, isometrisk triceps/biceps, skjene ifølgelse.
2. Tidlig mobilisering	2–6 uker	AKTIV ROM (fleksjon/ekstension, pron/sup), scar management, økt belastning.
3. Styrking	6–12 uker	Progressiv motstand (theraband, håndvekt), funksjonelle øvelser, proprioception.
4. Retur til sport/arbeid	12+ uker	Sportspesifikk trening, plyometri, belastningstoleranse, psykologisk klarhet.