Monteggia-fraktur: Brudd på ulna med radialhodeforstuvning – diagnostikk og behandling
En Monteggia-fraktur er en kombinasjonsskade bestående av en fraktur i ulna (ulna-skaftet) *kombinert* med en forstuvning (luxasjon) av radialhodet i albueleddet (proximal radioulnart ledd). Den ble beskrevet av Giovanni Battista Monteggia i 1814. Det er en ustabil skade som krever nøyaktig reduksjon og stabilisering for å unngå langtidskomplikasjoner.
Klassifisering (Bado-klassifikasjonen – 4 hovedtyper)
| Type | Ulna-fraktur | Radialhode-luxasjon | Hyppighet |
|---|---|---|---|
| I (utbøying) | Proksimalt 1/3, apex anterior | Anterior | ~60% (voksne), ~70% (barn) |
| II (inbøying) | Proksimalt 1/3, apex posterior | Posterior | ~15–20% |
| III (lateralt) | Metafysært/distalt ulna | Lateral | ~15–20% |
| IV (kombinert) | Ulna + radius fraktur (proksimalt 1/3) | Anterior | ~5% |
Jupiter-klassifikasjonen utvider for Type I–IV undergrupper basert på frakturmønster og radialhodeposisjon.
Skademekanisme
- Fall på utrakt arm (FOOSH) med pronert underarm + valgus-stress på albue.
- Direkte anfall/ulykke på albue/underarm.
- Høyenergi-trauma (trafikk) – ofte Type IV, åpen fraktur, neurovaskulær skade.
Klinisk bilde
- Alvorlig smerte, svulling, deformitet (albue holdt i fleksjon/pronasjon).
- Begrenset bevegelighet (spesielt supinasjon/pronasjon).
- Palperbar radialhode luxert (anteriort ofte tastbart distalt til lateral epikondyl).
- Nevrovaskulær status: N. medianus, n. ulnaris, n. radialis (PIN-gren), a. brachialis – må dokumenteres pre/post reduksjon.
Radiologisk diagnostikk
- Røntgen albue AP + lateral (obligatorisk). Ofte tilføyelse: radiocapitellær linje (skal gå gjennom kapitellum i alle plan), ulna-frakturlinje.
- CT ved usikkerhet, kompleks fraktur, preop planlegging.
- Ultralyd/MR ved mistanke om båndskade (annulært ligament) barn.
Behandling
Barn (ulna plastisk, stor remodeleringspotensial)
- Lukket reduksjon under sedasjon/narkose + gipsimmobilisering (lange arm, supinasjon) – gyldig for Type I–III.
- Kontrollrøntgen ukentlig 3 uker, så klinisk/røntgenmessig heling.
- Akseptabel reduksjon: radialhode reducert, ulna-fraktur <10° vinkel, <50% forskyvning.
- Kirurgi (platering ulna) ved: Ureduserbar luxasjon, ustabil reduksjon, åpen fraktur, forsinket presentasjon (>2–3 uker), nevrovaskulær skade.
Voksne (lite remodelering, høyere krav til anatomisk reduksjon)
- Kirurgi er standard: Åpen reduksjon og intern fiksering (ORIF) av ulna-frakturen (platering) – radialhode reduceres som regel spontant ved ulna-reduksjon (ligamentotaksi).
- Ved persistens radialhodeluxasjon: Direkte reduksjon, eventuelt temporær K-tråd/ekstern fiksering.
- Type IV: ORIF ulna + radius.
- Postop: Kort immobilisering (1–2 uker), så tidlig mobilisering for å unngå stivhet.
Komplikasjoner
- Uredusert/chronisk radialhodeluxasjon: Hovedkomplikasjon. Gir stivhet, smerte, artrose, nervpåvirkning (PIN). Krever sekundær kirurgi (ulna-osteotomi, radialhode-reseksjon, ligamentrekonstruksjon).
- Malunion/non-union ulna: Lengdeforkortelse, vinkeldeformitet.
- Nerveskade: N. radialis (PIN) mest utsatt – ofte neurapraksi, kan være aksonotmese.
- Infeksjon, kompartmentsyndrom, refraktur.
- Radiokapitellær artrose: Langtidsskjul, spesielt ved uredusert luxasjon.
Prognose
Barn: Excellent ved tidig, anatomisk reduksjon. Voksne: God ved anatomisk ORIF og tidlig mobilisering. Avgjørende: Reduser radialhode *akutt* og fikser ulna stabil. Etterkontroll 1–2 år for artroseutvikling.