Lisfranc-skade: Fra diagnostikk til rehabilitering
Hva er en Lisfranc-skade?
Skade på tarsometatarsale (TMT) ledd – leddforbindelsen mellom metatarsalbeinene (midtfoten) og tarsalbeinene (bakfoten). Omfatter frakturer, leddskader (luxasjon) eller ligamentrupturer (især Lisfranc-ligamentet: medialis cuneiforme → 2. metatarsale base). Navngitt etter fransk kirurg Jacques Lisfranc de St. Martin (1800-tallet).
Mekanisme og risikogrupper
- Direkte trauma: Tungt fall på plantarflexert fot (fotball, rittspor, trappfall).
- Indirekte (aksial belastning + rotasjon): Fot låst i stigbøyl/sykkelpedal, kroppen roterer.
- Høyenergi: Trafikkulykker, fall fra høyde – ofte multipla skader.
Klassifisering (Myerson modifisert)
- Type A (Homolateral): Alle 5 metatarsaler forskjøvet samme vei (total inkon gruens).
- Type B (Isolert/Partiell): B1: 1. metatarsal alene (medial); B2: 2.–5. metatarsal lateral.
- Type C (Divergent): 1. metatarsal medialt, øvrige lateralt (C1) eller 1.–2. medialt, 3.–5. lateralt (C2).
Kliniske tegn
- Smerte midtfot, svullme, blåmerke plantært («fleck sign» på røntgen).
- Vanskelig/umulig å belaste foten.
- Passiv pronasjon/abduksjon av forfoten gir smerte i TMT-leddene.
- Pulser dorsalis pedis palpabel (vaskulær skade sjeldent).
Diagnostikk
- Røntgen (3 projeksjoner: AP, lateral, 30° oblique): Viser fraktur/luxasjon. Men **opptil 20% overses** ved uavklarte skader.
- Vektbelastningsrøntgen (standing): Avslører ustabilitet som ikke ses ubelastet.
- CT (med 3D-rekonstruksjon): Gold standard for frakturdetaljer, planlegging.
- MR: Ligamentskade, skjulte frakturer, beinmarke (benmærke).
Behandling
| Skadetype | Behandling |
|---|---|
| Stabil, uforskyvet (< 2 mm) | Ikke-operativt: Gips/ortese 6–8 uker ubelastet, så progresiv belastning + fysioterapi. |
| Ustabil, forskyvet (> 2 mm) eller luxasjon | Kirurgi (ORIF): Skruer/plater, ev. TMT-artrodes (primær eller sekundær). Minimalt 6–12 uker ubelastet. |
| Åpen skade / multipla frakturer | Akutt kirurgi, ekstern fixator midlertidig. |
