Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Epiphyseal fraktur (vekstsoneskade): Klassifisering og behandling hos barn

Epiphyseal fraktur (vekstsoneskade): Klassifisering og behandling hos barn

Epiphyseal fraktur = brudd i enden av langt ben hos voksende barn som involverer vekstskiven (epiphyseal plate). Bruskdisker ved endene tillater lengdevekst. Vekstsoner = svakeste del av skjelettet → utsatt for frakturer. Også kalt Salter-fraktur eller Salter-Harris-fraktur.

Anatomi og klassifisering (5–6 typer)

Skaft = diaphyse, ende = epifyse. Mellem = metafyse. Vekstplate mellom epifyse/metafyse. Klassifisering avhenger av hvilke benpartier som er brutt:

Type I: Ren skille epifyse–metafyse gjennom vekstplate (plate sitter fast på epifyse). Immobilisering, ev. reposisjon. Ved intakt blodforsyning → normal vekst sannsynlig.

Type II (mest vanlig): Gjennom vekstplate + metafyse, ikke epifyse. Immobilisering, hvile, reposisjon → helbreder normalt.

Type III: Del av epifyse + vekstplate skilles fra metafyse. Tenåringer, ofte distale tibia. Kirurgi av og til. Ved intakt blodforsyning → god vekstprognose.

Type IV: Gjennom epifyse, vekstplate, inn i metafyse. Kirurgi nødvendig for perfekt justering. Dårlig justering → dårlig vekstprognose.

Type V (kompresjon): Knusing av ende/vekstplate. Sjeldent, dårlig prognose (tidlig vekststans). Vanskelig å se tidlig. Krever kirurgi + senere korreksjon.

Type VI (noen systemer): Del av epifyse, plate, metafyse mangler (tungt traume: maskinulykke, skudd). Kirurgi + rekonstruksjon. Hemmet vekst.

Diagnostikk

Røntgen av skadet område + sammenligning med sunt side (f.eks. annen albue). Ved usikkerhet: CT/MR.