Talusfraktur (ankelbeinsbrudd): Årsaker, symptomer og behandling
Hva er talus?
Talus (ankelbeinet) er et lite, men kritisk bein som forbinder tibia/fibula med foten. Det overfører kroppsvekten, gir leddstabilitet og bevegelighet. Fraktur krever høy energi og er ofte alvorlig.
Årsaker og risikofaktorer
- Høyenergi-traume: bilulykker, fall fra høyde
- Idrettsskader: snowboard, skateboard, fall i høytempo
- Arbeidsskader: tunge gjenstander på foten
- Eldre/osteoporose: lavere energiterkling
Symptomer
- Plutselig, intens smerte i ankel/fot
- Umulighet til å belaste beinet
- Rask hevelse, blåmerker, stivhet
- Kvalme/svimmelhet pga. smerte
- Deformitet ved alvorlig forskyvning
Akutt håndtering
Immobiliser (splint), løft foten, is, smertestillende, akutt lege/legevakt. Røntgen/CT/MR for å vurdere frakturtype, forskyvning, leddbåndsskade.
Behandling
Uforkastet/lavgradig fraktur (Hawkins type I)
Gips/ortose 6–8 uker, ikke belastning (krykker), jevnlig røntgenkontroll. Deretter gradvis belastning og fysioterapi.
Forskastet/komminuert fraktur (Hawkins II–IV)
Kirurgi (ORIF) med skruer/plater, eventuelt benplanting. Postoperativt: gips/ortose 8–12 uker, ingen belastning 6–10 uker, intensiv fysioterapi 3–6 mnd. Arthrose risiko øker med forskyvningsgrad.
Profylakse og langtidssykdom
Tidlig mobilisering, reumatologisk oppfølging ved artrose, skoinnlegg, aktivitetsjustering. De fleste gjenoppretter god funksjon, men risiko for posttraumatisk artrose er reell.
Tidligere:Bivirkninger av IVF: Hva du bør vite før og under behandling
Neste:Stiv sigmoidoskopi: Fremgangsmåte, forberedelse og hva den viser
