Familiær hemiplegisk migrene (FHM): Genetikk, symptomer, diagnose og behandling
Hva er FHM?
Familiær hemiplegisk migrene (FHM) er en sjelden, autosomalt dominant arvet undermype av migrene med aura, kjennetegnet av motorisk aura (hemiplegi – ensidig lame/parese) i tillegg til typiske aura-symptomer (visuelt, sensorisk, talelast). Debut ofte i barndom/ungdom, kan debutere i voksen alder. Penetrans ~70–90 %.
Genetikk – tre identifiserte gener
| Type | Gen | Protein | Mekanisme |
|---|
| FHM1 (50 %) | CACNA1A (19p13) | Caᵥ2.1 (P/Q-type Ca²⁺-kanal α1-enhet) | Gain-of-function → økt glutamate-utslipp, kortikalt spredende depolarisering (CSD) |
| FHM2 (<25 %) | ATP1A2 (1q23) | Na⁺/K⁺-ATPase α2-enhet (astrocyttar) | Loss-of-function → redusert K⁺/glutamate-opptak → hypereksitabilitet, CSD |
| FHM3 (sjelden) | SCN1A (2q24) | Naᵥ1.1 (spenningsgatet Na⁺-kanal α-enhet) | Gain-of-function → hypereksitabilitet, CSD |
Alle tre konvergerer mot **kortikalt spredende depolarisering (CSD)** – den underliggende fysiologiske mekanismen for migreneaura.
Klinisk bilde
- Motorisk aura: Hemiplegi (arm > ansikt > bein), varer minutter til timer (sjelden dager). Kan forekomme uten hodepine.
- Andre aura: Visuelt (scintillerende skotomer, fortifikasjoner), sensorisk (parestesier, ansikt/arm), afatisk (talevansker).
- Hodepine: Ofte pulsjerende, ensidig, moderat–alvorlig, forverres av aktivitet, fotofobi, fonofobi, kvalme/oppkast.
- Assosierte fenomener: Ataxii, bevissthetstap (sjelden), feber, epileptiforme anfall (overlapp med epilepsi – spesielt FHM1/SCN1A).
- Trigger: Stress, søvnforstyrrelser, alkohol, menstruasjon, fysisk anstrengelse, hodetraume (kan utløse anfall).
Diagnosekriterier (ICHD-3)
- Minst to anfall med migreneaura bestående av *fullstendig reversibel* motorisk svakhet + minst én annen aura-type.
- Minst én førstegrads slektning med identiske anfall.
- Ikke bedre forklaert av annen diagnose.
Genetisk testing (panel: CACNA1A, ATP1A2, SCN1A) bekrefter, men *ikke* krav for diagnose. Viktig for rådgiving, prenatalt, differensialdiagnostikk (Sporadisk HM – SHM – samme symptomer, men ingen familieanamnese / de novo mutasjon).
Behandling
Akutt (avstoppende)
- NSAID / paracetamol (tidlig).
- Triptaner: *Tradisjonelt advart mot* ved hemiplegisk migrene (teoretisk risiko for vaskulær iskemi), men nyere data og ekspertkomiteer (EHF, AHS) anser de trygge *utenfor* aurafasen. Mange nevrologer unngår likevel. Alternativ: diklofenak, metamizol, antiemetika.
- Intranasal ketamin / DHE (dihydroergotamin) – spesialist.
Forebyggende (ved hyppige/anfallsfulle anfall)
- Førstelinje: Beta-blokker (propranolol), topiramat, valproat (unngå fruktbare kvinner), candesartan.
- FHM-spesifikt: Acetazolamide (karbonanhydrase-hæmmer) – god effekt på aura/hodepine ved FHM1/2 (randomisert studie). Flunarizin (kalciumantagonist, ikke i Norge).
- Nye: CGRP-mAb (erenumab, fremanezumab, galcanezumab, eptinezumab) – effektivt ved episodisk/kronisk migrene, data ved FHM begrenset men lovende.
- Botulinumtoksin A (kun kronisk migrene ≥15 dager/mnd).
Livsstil
- Jevan søvn, måltider, væske, stresshåndtering, unngå kjente triggere.
- Unngå kontaktidrett / hodetraume (øker risiko for anfall).
- Kontraception: unngå østrogenholdige p-piller (tromboserisiko + kan forverre migrene).
Oppfølging
Nevrolog med migrnekompetanse. Dagbok (app/papir). Juster behandling ved livsendringer (pubertet, graviditet, menopaus). Genetisk rådving for familien.
