Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Hofteleddets labrum: Anatomii, skader (labrumtår) og behandling

Hofteleddets labrum: Anatomii, skader (labrumtår) og behandling

Hva er hofteleddets labrum?

Labrum acetabulare er en ringformet fibrokartilaginøs struktur som omgir randen av acetabulum (leddpanne) i hofteleddet. Det fordyper leddpannen med ca. 21 %, øker kontaktarealet, skaper sugeeffekt (negativt trykk) og gir stabilitet og proprioseptiv innervasjon. Det fordeler også belastning og beskytter leddbrusken.

Labrumtår (labral tear) – årsaker

  • Femoracetabulær impingement (FAI): Cam-type (femoral hals asfærisk) eller Pincer-type (overdekking acetabulum) → repetitiv labrumskade ved fleksjon/roterasjon. Hyppigst hos unge aktive.
  • Traume: Ulykke, sportsskade (fotball, hockey, ski, danse) med aksial belastning + rotasjon.
  • Dysplasi (DDH): Undevelopert acetabulum → labrum overbelastet (hypertrofisk, sårbart for tår).
  • Degenerativt/aldersrelatert: Bruskkartilageslidelse (artrose) med sekundær labrumforringelse.
  • Kapsulær læthet/Instabilitet: Mikrotraumer over tid.

Symptomer

  • Smerte i lysken (ofte C-tegn: peker med hånd i lyske), kan stråle ned mot knæ eller opp i rygg.
  • Klikking, låsing, «gi-opp-følelse» (mekaniske symptomer).
  • Smerte ved fleksjon > 90°, internt rotasjon, adduksjon (FADIR-test positiv).
  • Sittende lenge (bil, kontor) forverrer.
  • Nattssmerte ved alvorlig artrose.

Diagnostikk

  • Klinisk: FADIR, FABER, skråggetest, impingement-test.
  • MR-artrografi (MRA): Gullstandard (kontrast i leddet → best sensitivitet/spesifisitet for labrumtår, kartlegger også bruskkartilage).
  • MRI uten kontrast: God negativ prediktiv verdi, lavere sensitivitet for små tår.
  • Røntgen (AP becken, Dunn/False profile): FAI-morfologi (cam/pincer), dysplasi (CE-vinkel), artrosegrad (Tonnis).
  • Diagnostisk injeksjon (lokalanestetik i leddet): Bekrefter ledd som smertekilde.

Behandling

Konservativ (første linje, 3–6 mnd):

  • Aktivitetsmodifisering (unngå dyp fleksjon + rotasjon).
  • NSAID kort tid.
  • Fysioterapi: Kjerne-/høftestabilisering, glutealstyrke, bevegelighet (kapsulær strekking hvis tett), motorikkontroll, ganganalyse.
  • Injektionsbehandling: Kortikosteroid (diagnostisk/terapeutisk), hyaluronsyre, PRP (begrenset evidens).

Kirurgisk (artroskopi) ved feilet konservativt:

  • Labrumrefiksjon (ankere) ved reparderbare tår (ofte unga, traumatiske, FAI-korrigert).
  • Labrumdebridement (reseksjon) ved degenerative, ireparderbare tår.
  • Labrumrekonstruksjon (autograft/allograft) ved massivt tap.
  • Kombinert med FAI-kirurgi (cam-reseksjon, pincer-trimming) for å fjerne mekanisk konflikt.

Rehabilitering og prognose

  • Postop: Delerbelastning 2–4 uker, CPM (kontinuerlig passiv bevegelse), fasettert fysio.
  • Retur til sport: 4–6 mnd (avh. prosedyre, sport, rehab).
  • Resultat: 75–90% gode/utmerket ved isolert labrumrefiksjon + FAI-korrigering. Dårligere ved artrose (Tonnis ≥ 2) eller dysplasi.
  • Langtid: Labrumtår/artrose kan øke risiko for hofteartrose, men artroskopi kan forsinkbehov for protese.