Hyponatremi: Årsaker, symptomer og behandling av lavt natrium

Hyponatremi defineres som serum-natrium <135 mmol/L. Det er den vanligste elektrolyttforstyrrelsen i sykehus (15–30 % av innlagte). Kan være livstruende ved akutt, alvorlig fall (<120 mmol/L).

Tre hovedmekanismer (volumstatus avgjørende)

1. Hypovolemisk hyponatremi: Tap av både natrium og vann, men relativt mer natrium (diuretika, diaré, oppkast, svede, brenskader). Behandling: NaCl 0,9 % i.v.
2. Hypervolemisk hyponatremi: Økede totalvann > natrium (hjertesvikt, levercirrhose, nyresvikt, nevrotisk syndrom). Behandling: væskebegrensning, diuretika, vaptaner (tolvaptan).
3. Euvolemisk hyponatremi: Normal vannbalanse, men for mye vann i forhold til natrium (SIADH – syndrom for uegnet ADH-sekresjon, skjoldbruskkjertel, kortikosteroidmangel, medisiner, smerte/stress). Behandling: væskebegrensning, behandle grunnårsak, vaptaner, uré.

Symptomer (avhenger av hastighet og alvorlighetsgrad)

• Lett/moderat: hodepine, kvalne, tretthet, muskelsvakhet, konsentrasjonsvansker.
• Alvorlig/akutt: forvirring, orienteringsvansker, anfall, koma, respiratorisk depresjon, hjernestammeherniasjon.

Behandlingsprinsipper

• Akutt symptomatisk hyponatremi: 3 % NaCl (hypertonisk) 100–150 ml i.v. over 10–20 min, gjenta ved behov. Mål: heve Na 4–6 mmol/L i første timer, maks 8–10 mmol/L i 24 t for å unngå osmotisk demyelinisering (CPM).
• Kronisk/asymptomatisk: sakte korreksjon, væskebegrensning, avsette utløsende medisiner (diuretika, SSRI, karbamazepin).
• Overvåkning: Serum-Na hvert 2–4 time initielt, så daglig.