Vanligste sykehusinfeksjoner: Typer, symptomer og forebygging

Sykehusinfeksjoner (nosokomiale infeksjoner) er infeksjoner pasienter oppnår under et sykehusopphold. De er en alvorlig utfordring i helsetjenesten og kan utvide sykedomsforløpet, øke kostnadene og i verste fall være livstruende.

De mest vanlige sykehusinfeksjonene

Urinveisinfeksjon (UVI)

En av de absolutte mest vanlige. Ofte forårsaket av E. coli-bakterier som kommer inn i urinveiene via kateter. Kvinner er mer utsatt enn menn. Symtomper: frekvent urinering, brennende smerte, bekkensmerter. Behandles med antibiotika, men kan være veldig plagsom.

Lungebetennelse (pneumoni)

Smittsom luftveisinfeksjon som spredes via luftbårene dråper eller bakterier i luft/utstyr. Pasienter viser pustevansker, hoste, feber (men ikke alltid). For de fleste voksne ikke livstruende, men for eldre, barn eller immunsvaklede kan det være dødelig. Ofte alvorligere enn vanlig lungebetennelse fordi pasienten allerede er svekket.

Blodstrømminfeksjoner (sepsis/bakteremi)

Den mest dødelige av de vanlige sykehusinfeksjonene. Ofte oppnådd via uren kateterteknikk eller dårlig håndhygiene hos helsepersonell. Middelaldrende og eldre er mest utsatt. Krever umiddelbar intensiv behandling.

Rotavirus (hos barn)

Vanlig hos pediatriske pasienter. Gir alvorlig diaré, oppkast, magesmerter og kan føre til livstruende dehydrering hos barn under fem år. Spredes via fækalt-oralt rute ved manglende håndhygiene og sterilisering.

Når oppstår infeksjonene?

Ofte utvikler symptomer seg 2–4 dager etter innleggelse, men kan også debutere etter utskriving. Pasienten må da ofte søke lege på nytt for behandling.

Forebygging

Streng håndhygiene, aseptisk teknikk ved invasiv prosedyrer, rationell antibiotikabruk, isolasjon av smittsomme pasienter og god rengiøring/sterilisering av utstyr er hjørnesteiner i forebygging. Pasienter og pårørende bør også vaskje hender og oppfordre personell til å gjøre det samme.