Parasuicid: Hva er det, hvem rammes og hvor finner du hjelp

Parasuicid (tidligere kalt selvmordsgester) er en bevisst handling av selvskading som utføres uten at personen har intensjon om å dø. Det er ofte et rop om hjelp og et uttrykk for intens psykisk smerte. De fleste som utfører parasuicidale handlinger bruker metoder med lav dødelighet, som lavdose overdose.

Hvem er mest utsatt?

• Kvinner i alderen 15–25 år har høyest hyppighet.
Sosiale faktorer: Fattigdom, gift unge kvinner, skilte kvinner, enslige kvinner.
• Ugifte menn i 30-årene er den nest største gruppen.
• Kvinner forsøker selvmord dobbelt så ofte som menn, men menn dør fire ganger oftere ved forsøk (mer dødelige metoder).

Vanlige utløsende faktorer

• Psykiske lidelser: depresjon, angst, bipolar lidelse, alkoholisme.
• Forholdsproblemer: brudd, ensomhet, konflikt.
• Vanskelige livssituasjoner: arbeidsledighet, juridiske problemer, alvorlig sykdom.

Advarselstegn på selvmordstanker

Parasuicid er den sterkeste risikofaktoren for senere fullført selvmord. Andre tegn:

• Snakker om selvmord, død eller å være en byrde.
• Gir bort eiendeler.
• Selvskadende atferd (skjæring, misbruk).
• Pludselig ro etter depresjon (kan indikere at plan er tatt).

Hva skal du gjøre hvis du er bekymret?

1. Ta det på alvor. Snakk med personen direkte om selvmordstanker – det øker ikke risikoen.
2. Ikke la personen alene hvis fare er akutt.
3. Fjern farlige midler: medisiner, skytevåpen, skarpe gjenstander.
4. Ring nødnr 113 (eller 911 i utlandet) ved akutt livsfare.
5. Kontakt krisehjelp: Mental Helse 116 123 (gratis, døgnåpen), Kirkens Nødhjelp 22 40 00 40, eller din fastlege/legevakt.

Behandling og oppfølging

Professionell hjelp er avgjørende. Behandling kan inneholde psykoterapi (kognitiv terapi, DBT), medikamenter ved underliggende lidelse, og netting av sosialt nettverk. Tidlig intervensjon redder liv.