Tegn på anfall: Før, under og etter – epileptiske vs. ikke-epileptiske

Et anfall er en midlertidig forstyrrelse av hjernens elektriske aktivitet. Det kan være epileptisk (abnormal overoppladning) eller ikke-epileptisk (psykogent, synkope, metabolsk).

Advarselssignaler (aura) – før anfall

• Visuelle forstyrrelser (blitser, tåkesyn, feltutfall)
• Sensoriske: pirring, lukt/smakshallusinasjoner
• Psykiske: déjà vu, frykt, derealisation
• Autonome: kvalme, oppfølelse, hjertebank
• Mange har **ingen** advarsel.

Under anfall (iktal fase)

Type	Typiske tegn
Generelt tonisk-klonisk	Bevisstløshet, stivning (tonisk) → rytmiske rystelser (klonisk), bitetunge, urininkontinens, cyanose, øyne ruller opp. Varer 1-3 min.
Fokal med bevissthetspåvirkning	Staring, automatismer (smaking, kleing, vandrende), begrenset respons. Kan generalisere.
Absans	Kort (5-10 s) stille stans, blankt blikk, ingen motorikk, rask gjenopprettelse. Barn.
Myoklonisk	Korte, skjerp rystelser (hender/ben) – ofte morgen.
Ikke-epileptisk (PNES)	Langvarig, varierende motorikk, side-til-side hodebevegelse, gråt/rop, lukkede øyne (motstand mot åpning), bevissthet delvis bevart, ingen postiktal forvirring.

Etter anfall (postiktal fase)

• Epileptisk: forvirring, søvnighet, hodepine, muskelømthet, Todd's parese (midlertidig hemiparese), amnesi for episoden.
• PNES: raskere normalisering, ofte husker episoden, mindre fysisk utmattelse.

Vanlige utløsere (epilepsi)

Medisinhopp, søvnmangel, alkohol/avhengighet, feber, hormonendringer (menstruasjon), strobelys, spesifikke mønstre (lese, musikk).

Når ringe 113?

Anfall > 5 min, serielle anfall uten våken mellom, skade, first-time anfall, graviditet, vann, diabetes, anfallsvarighet > normalt for pasienten.