Psykogene anfall (PNES): Ikke-epileptiske anfall med psykologisk opphav
Psykogene ikke-epileptiske anfall (PNES) ligner epileptiske anfall ytsterligt (kramper, bevissthetstap, motorisk kontrolltap), men skyldes ikke unormal elektrisk hjerneaktivitet. De er en konversjonsforstyrrelse/dissosiativ lidelse utløst av psykologisk stress/traume.
Nøkkelforskjeller fra epilepsi
| Trekk | Epileptisk anfall | PNES |
|---|
| EEG under anfall | Epileptiforme utladninger | Normal (eller artefakter) |
| Varighet | Ofte <2 min | Ofte lengre (minutter–timer) |
| Bevegelser | Stereotype, rytmiske | Varierende, asynkrone, pelvisk skyvning, side-hodebevegelser |
| Øyne | Ofte lukkede/deviért | Ofte lukkete, motstand mot åpning |
| Utløsere | Søvn, stress, blits | Emosjonell stress, traumaminner |
| Skade | Vanlig (bittetunge, fraktur) | Sjeldnere alvorlig |
Diagnostikk
- Gyllen standard: Video-EEG over tid (timer–dager) – fanger anfall + viser normal EEG.
- Klinisk vurdelse av semiotikk, historie, psykiatrisk komorbiditet (PTSD, depresjon, angst, personlighetsforstyrrelser).
- Ikke «simulering» – pasienten har ingen kontroll over anfallene.
Behandling
- Psykoterapi (førstevalg): KBT, EMDR, traumefokusert terapi, DBT. Reduserer anfallsfrekvens ved å behandle underliggende stress/traume.
- Antidepressiva/antipsykotika: Ved komorbid depresjon/angst.
- Opptrening: Avtrening av antianfallsmedisiner (vanligvis unødvendige/bivirkninger).
- Psykoedukasjon: Forståelse av mekanisme reduserer frykt/stigma.
Prognose
Ved riktig diagnostikk og behandling: 50–70 % oppnår anfallsfrihet eller vesentlig reduksjon. Feildiagnostikk (som epilepsi) gir unødvendige medisiner, bivirkninger, stigmatisering.
