Anal atresi (anorektal malformasjon): Diagnose, kirurgi og oppfølging hos nyfødte
Anal atresi = medfødt manglende/feilplassert analåpning. Forekommer ~1:5000 fødsler. Ofte kombinert med andre misdannelser (VACTERL: rygg, hjerte, nyre, tarmsluk, lemmer).
Klassifisering (viktig for kirurgi)
- Lav (perineal): Rektum ender lavt, ofte fistula til skjede/urinar/perineum.
- Høy: Rektum ender høyt i bekken, ingen fistula eller fistula til blære/urinar.
- Uten fistula: Rektum ender blindt i bukhinne.
Akutt håndtering (første timer)
- Diagnose ved rutineundersøkelse (ingen analåpning / feil plassering).
- Ikke mat – IV-væske.
- Ultralyd / røntgen (med kontrast) for å se anatomi, nyre, rygg.
- Kolostomi (midlertidig) ved høy atresi / kompleks anatomi.
Definitiv kirurgi (PSARP / posterior sagittal anorectoplasty)
Gjennomføres av erfaren barnkirurg. Mål: Plassere anus i sfinkterkomplekset (muskelring) for best mulig kontinens. Reparere fistler. Ofte flere stadier (kolostomi lukkes senere).
Langtidssvar
Flere oppnår god kontinens, men noen har lekkasje, forstoppelse, neurogene blærefunksjoner. Livslang oppfølging (kirurg, gastro, urologi, fysio) er nødvendig.
Tidligere:Falsk konsensuseffekt: Hvorfor vi tror alle er enig med oss (og konsekvensene)
Neste:Follikelfasen: Starten på menssyklusen – hormoner, eggmodning og fruktbarhet