Schilddrüsenablation (Thyroid Ablation): Radioaktivt jod vs. kirurgi ved skjoldbruskkjertelkreft
Schilddrüsenablation (thyroid ablation) er en definitiv behandling for differensiert skjoldbruskkjertelkreft (papillært, follikulært) og visse godartede tilstander (toksisk adenom, multinodøst struma med hypertyreose). Målet er å eliminere all tyroideavev – enten ved kirurgisk fjerning (tyroidektomi) eller ved radioaktivt jod (RAI, I-131) som selektivt absorberes av tyrocytter. Pasienten blir livslang avhengig av thyroxin-substitusjon.
To hovedmodaliteter
1. Kirurgisk ablasjon (Total tyroidektomi ± sentral kompartimentdisseksjon)
- Indikasjon: Primær tumør >1 cm (T2+), eksstratyroideal utbredelse, klinisk N1 (lymfeknuter), aggressiv histologi (høyt grad, kolonnecelle, hobnail), pasientpreferanse, kontraindikasjon for RAI.
- Fordeler: Umiddelbar full fjernelse, histopatologisk stadiefastsettelse (pTNM), ingen strålebeskyttelse, lav rekurrens ved total fjernelse.
- Risiko: Rekurrensnervskade (tmp. 5–10 %, perm. 1–2 %), hypoparatyreoidisme (tmp. 10–30 %, perm. 1–3 %), blødning, sårinfeksjon, arr.
- Gjenoppretting: Ofte utentatt eller 1 dogn. Smerte: mild-moderat.
2. Radioaktiv jod-ablasjon (RAI, I-131)
- Mekanisme: I-131 (β-stråler, max 2 mm penetrasjon + γ) tas opp av NIS (Na⁺/I⁻ symporter) i tyrocytter → internt bestråling → celle-død. Minimal skade på omgivende vev.
- Forberedelse:
- Thyroxin-stopp 4–6 uker (eller rhTSH-injeksjoner 2 dager før) → TSH >30 mU/L.
- Lavt-joddiete 2 uker før.
- Graviditet/amning utelukkes (teratogen, melksekretion).
- Dosering: 30–100 mCi (1,1–3,7 GBq) basert på risikostratifisering (ATA 2015). Lav risiko: 30–50 mCi; mellom/høy: 100 mCi.
- Strålevern: Isolasjon 2–3 dager (sykehus/hjem), avstand til andre (>1–2 m), egen toalett, hyggiene, unngå barn/gravide. Kroppsvæsker (ururin, svedd, spytt) er radioaktive.
- Etterpå: Thyroxin startes 2–3 dager post-RAI. Kontroll: WBS (whole body scan) 3–10 dager post, thyroglobulin (Tg), anti-Tg, TSH, US hals.
Indikasjoner for RAI etter tyroidektomi (ATA risikostratifisering)
- Lav risiko (T1a N0, ingen andre risikofaktorer): Ingen RAI (overvåking).
- Middels risiko (T1b–T3a, N1a mikroskopisk, aggresiv histologi): Vurder RAI 30–100 mCi individuelt.
- Høy risiko (T3b–T4, N1b makroskopisk, fjernmetastaser, inkomplett reseaksjon): RAI 100–150 mCi anbefalt.
Bivirkninger og langsiktige risikoer ved RAI
- Akutt: Kvalme, svelgssmerte (sialadenitt), tykkje betennelse, smakendring.
- Sen: Xerostomi (tørr munn), sekundære maligniteter (leukemi, sialom, brystkreft – liten økt risiko ved kumulative høye doser >600 mCi), fertilitet (midlertidig oligospermi/menstruasjonsforstyrrelse).
Oppfølging – livslang
- TSM-mål: TSH undertrykt (0,1–0,5 mU/L) ved middels/høy risiko; lav normal (0,5–2,0) ved lav risiko.
- Tyroglobulin (Tg) + anti-Tg: Tumor-marker. Stigende Tg = resurvens.
- US hals jevnlig (6–12 mnd første år, så årlig).
- WBS / PET-CT ved stigende Tg, negativ US.
Prognose
Differensiert skjoldbruskkjertelkreft har >98 % 20-års overlevelse. Dødelighet skyldes hovedsakelig andre årsaker. Nøkkelen er riktig initiell behandling (kirurgi ± RAI) og livslang, strukturert oppfølging ved fagmiljø.
Tidligere:Hudrulling (Skin Rolling): Myofascial frigjøringsteknikk for smertelindring og bevegelighet
Neste:Amalgam-tatovering i munnen: Hva er det, er det farlig, og kan det fjernes?
