Prostatakreft – hva er det, risikofaktorer og moderne forskning

Hva er prostatakreft?

Kreft som oppstår i prostatakjertelen (mannlig kjønnskjertel under blæren, omgir urinrøret). Produserer prostatavæske (alkalisk, beskytter sperm). Vanlig: ~1 av 10 menn i løpet av livet. Ikke kun «gammel manns sykdom» – forekommer fra 40-årene.

Biologi

Kreft = ukontrollert celledeling pga. DNA-mutasjoner. Normal celledeling er strengt regulert. Kreftceller ignorerer stoppsignaler, unngår apoptose, invaderer og metastaserer (blod/lymfe). Metastaser gir ofte beinsmerter (benskmetastaser er typisk).

Risikofaktorer

• Alder: Sjelden <40, øker skarpt etter 50.
• Etnisitet: Menn afrikansk opprinnelse har høyest incidens og mest aggressiv sykdom.
• Familiehistorie: Far/bror med prostatakreft -> 2–3x risiko. Arvelige gener: HPC1, BRCA1/2, HOXB13.
• Hormoner: Androgener (testosteron, DHT) driver vekst. IGF-1 (insulin-lik vekstfaktor) mistenkes.
• Kosthold: Høyt animalsk fett / rødt kjøtt -> mulig økt risiko. Lycopene (tomater), isoflavoner (soya), vitamin D kan være beskyttende.
• Overvekt: Ikke tydelig økt risiko for å få kreft, men for aggressiv/avansert sykdom.
• Røyking: Ikke tydelig økt incidens, men dårligere prognose.
• Prostatitt, vasektomi, KSS: Ikke vist økt risiko.

Forskning og fremtid

• Bedre diagnostikk: farget Doppler-ultralyd, multiparametrisk MRI, PSMA-PET/CT, nye biomarkerer (PCA3, 4Kscore, SelectMDx) for å redusere unødvendige biopsier.
• Fokuserte behandlinger: HIFU (høyintensitet fokusert ultralyd), kryoterapi, fotodynamisk terapi, fokal terapi (behandler kun tumorfokus, sparer kjertel).
• Nyere hormonterapi: abirateron, enzalutamid, apalutamid, darolutamid (AR-inhibitorer).
• Kjemoterapi: docetaxel, cabazitaxel.
• Radium-223 (Xofigo) ved kastrasjonsresistent prostatakreft med benskmetastaser.
• Immunterapi (sipuleucel-T, checkpoint-inhibitorer i studier).
• Genomisk klassifisering for personlig behandling (AR-V7, DDR-mutasjoner, MSI-H).

Prognose

Lokalisert: ~100 % 5-årsovrevelse. Metastasert: median 3–5 år med moderne terapi. Tidlig oppdagelse (PSA, DRE, MRI) og individuell risikovurdering er nøkkelen.