Hjernekreft: årsaker, risikofaktorer og typer

Hva forårsaker hjernekreft?

Eksakt årsak ukjent for de fleste primære hjernesvulster. Identifiserte risikofaktorer:

• Joniserende stråling: Strålebehandling mot annen kreft (barndom) -> økt risiko for glioma/meningiom 10–20 år senere.
• Arvelige syndromer: Neurofibromatose type 1/2, tuberøs sklerose, von Hippel-Lindau, Li-Fraumeni, Turcot, Gorlin.
• Immunsuppresjon: Post-transplant, HIV -> primært CNS-lymfom.
• Miljøgifter: Ingen konsistente bevis for mobiltelefoner, kunstig søtningsstoffer, strømledninger.
• Røyking: Mulig svak sammenheng med glioma.

Typer hjernesvulster

Primære hjernesvulster (opphav i hjerne/ryggmarg)

• Gliomer: Astrocytom (WHO grad 2–4), oligodendrogliom, ependymom. Glioblastom (GBM, grad 4) mest aggressiv.
• Meningiomer: Ofte godartede, fra meningéer. Kan være atypiske/anaplastiske.
• Hypofysoadenomer: Godartede, hormonproducerende / ikke-funksjonelle.
• Medulloblastom: Embryonalt, barn (kleinhjerne).
• Nevralkresteravledede: Schwannom (vestibulær), neurofibrom.
• Primært CNS-lymfom: Ofte DLBCL, immunsupprimert.

Metastatiske hjernesvulster (sekundære)

Ofte 10 ganger mer vanlige enn primære. Opprinnelse: lunge (~50 %), bryst (~15–20 %), melanom (~10 %), tykktarm, nyre. ~25 % av alle kreftpasienter får hjerne-metastaser.

Alder og familierisiko

• Primære svulster: to topper – barn (medulloblastom, pilocytært astrocytom) og eldre (>60 år, GBM).
• Familiehistorie med hjernesvulster -> økt risiko (sjelden, men real). Genetisk rådgivning ved flere tilfeller.

Forebygging

Ingen påvist primærforebygging for primære hjernesvulster unntatt unngå unødvendig joniserende stråling. Generell kreftforebygging (røykfri, sunn kost, motion) anbefales.