Prostatakreft: Risiko, symptomer, diagnostikk, behandling og livsstilsråd
Hva er prostatakreft?
Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn i Norge (ca. 5.500 nye tilfeller årlig). Den oppstår i prostatakjertelen (en valnøtt-stor kikkert under blæren som produserer sædvæske). De fleste tumører vokser sakte og trenger ikke behandling; andre er aggressive og krever tidlig intervensjon.
Risikofaktorer
- Alder: Hovedrisiko. Sjelden før 50, medianalder 70 år. 80% diagnosticeres >65 år.
- Etnisitet: Afrikansk arv > kaukasisisk > asiatisk
- Arv: Førstegraads slektning (far/bror) dobbelter risiko. BRCA2-mutasjon øker risiko og aggressivitet.
- Livsstil: Overvekt/tyngde (aggressiv kreft), høyt inntak rødt/prosessert kjøtt, lavt inntak grønnsaker/frukt, fysisk inaktivitet, røyking (øker dødelighet)
Symptomer – ofte fra godartet forstoring (BPH), men...
Viktig: Tidlig prostatakreft gir OFTE INGEN SYMPTOMER. Symptomer nedenfor kan skyldes BPH (godart forstoring) ELLER kreft:
- Hyppig vannlating (natt/dag)
- Svak stråle, forsinket start, etterdrypp
- Følelse av ufullstendig tømming
- Blod i urin (hematuri) eller sæd (hematospermi)
- Smerter i bækken, rygg, hofter (sen stadie – benmetastaser)
- Erektil dysfunksjon (nydebut)
Diagnostikk – fra mistanke til sikker diagnose
- PSA (prostata-spesifikt antigen): Blodprøve. Forhøyet ved kreft, BPH, prostatitt, sjokk. Aldersjusterte grenseverdier brukes. Ikke et skjermingsverktøy alene.
- DRE (digital rektal undersøkelse): Palpasjon av prostata via endetarmen – føler etter forhardning, ujevnhet.
- mpMRI (multiparametrisk MR): Gjennomføres før biopsi ved mistanke. Viser mistenkelige områder (PI-RADS score 1-5).
- Målrettet biopsi (fusion/transperineal): Vekstprov fra mistenkelige soner + systematiskt. GIER diagnostikk.
- Gleason score / ISUP grad: 6 (3+3) = lav risiko, 7 (3+4 / 4+3) = intermediær, 8-10 = høy risiko.
- Stadiering: CT/MR bækken, ben-scintigrafi / PSMA-PET ved høy risiko.
Behandlingsvalg – individualisert etter risikogruppe
| Risikogruppe | Kriterier | Standardalternativer |
|---|---|---|
| Mye lav risiko | PSA<10, Gleason 6, cT1-2a, lav vol | Aktiv overvåkning (AS) (PSA, MRI, biopsi). Kurativ: kirurgi/stråle hvis progresjon. |
| Lav risiko | PSA<10, Gleason 6, cT1-2b | AS foretrukket. Kirurgi (robotisk RALP) / stråle (EBRT/brachy) som valg. |
| Intermediær risiko | PSA 10-20, Gleason 7, cT2b-c | Kirurgi (RALP) + lymfeknutedisseksjon ELLER stråle (EBRT + brachy boost) ± ADT 4-6 mnd |
| Høy risiko | PSA>20, Gleason 8-10, cT3a | Kirurgi (RALP + utvidet lymfedisseksjon) ELLER EBRT + ADT 18-36 mnd ± abirateron/apalutamid |
| Metastasert (M1) | Fjernmetastaser (bein, lever, lunge, lymfe) | ADT (LHRH-agonist/antagonist) + nyere hormonterapi (abirateron, enzalutamid, apalutamid, darolutamid) ± docetaxel ± stråle til prostata |
Bivirkninger av kurativ behandling – ærlig sammenligning
| Radikal prostatektomi (RALP) | Ekstern strålebehandling (EBRT ± Brachy) | |
|---|---|---|
| Urininkontinens (alvorlig) | 5-15% (bedres over tid, trening hjelper) | <1% |
| Erektil dysfunksjon | 40-60% (nervesparende teknikk forbedrer) | 30-40% (senere debut, ofte responsiv på PDE5-i) |
| Rektale problemer | <1% | 5-10% (proktitt, blødning) | Strålereaksjon | Nei | Ja (trøtthet, urinære, rektale akutte) | Anæstesi/kirurgisk risiko | Ja | Nei |
Livsstil under og etter behandling
- Kosthold: Plantebasert, fullkorn, baljewer, grønn/frukt, fet fisk, nøtter. Lavt rødt/prosessert kjøtt. Alkohol minimalt.
- Fysisk aktivitet: 150 min/uke moderat + styrke 2 ggr/uke. Reduserer tretthet, forbedrer overlevelse, benhelse, psyke.
- Vektkontroll: Unngå vektøkning (ADT gir fedme/insulinresistens)
- Røykingsslutt: Kritisk – røyker har dårligere overlevelse, mer bivirkninger.
- Benhelse: DEXA ved ADT. Kalcium/D-vitamin. Bisfosfonat/denosumab ved osteoporose/høy risiko.
- Penisrehabilitering: Tidlig PDE5-hæmmer (daglig lav dose) + vakumereksjon / injeksjonsterapi – bevarer væv.
Norske ressurser og rettigheter
- Prostataforeningen – peer-støtte, informasjon, lokale lag
- Norsk Kreftforening – veiledere, støttegrupper, ferieoferter
- Fastlege / urolog / onkolog – dine faste kontaktpunkter
- Pasientombudet – gratis hjelp ved rettighetsspørsmål
- Helsenorge.no – egen journal, tidsskrifter, kommunikasjon
Konklusjon
Prostatakreft er en heterogen sykdom. De fleste menn dør MED prostatakreft, ikke AV prostatakreft. Nøkkelen er individualisert vurdering: hvem trenger kurativ behandling, og hvem klarer seg best med aktiv overvåkning? Moderne diagnostikk (mpMRI, PSMA-PET) og behandling (robotkirurgi, presis stråle, nye hormonterapi) gir gode resultater. Livsstilendringer forbedrer både overlevelse og livskvalitet. Åpen dialog med ditt helseteam er avgjørende.