Kjøtt eller soya: Hva sier vitenskapen egentlig om bentap og osteoporose?

Soyaindustrien har lenge markedsført soya som løsningen på osteoporose, og gitt kjøtt skylden for bentap. Men en nærmere titt på forskningen avdekker et helt annet bilde.

Industriens egne symposier avslører twil

Mellom 2001–2005 deltok forfatteren på tre soyaindustri-sponsede symposier. Forskerne認了 at de ikke kunne finne konsekvente bevis for soyas beinsparende effekt, og prøvde å forklare det vekk med «suboptimale» eller «overdrevne» doser. Kort sagt: de vet at soya ikke fungerer som lovet.

Yale-studien som sprengte myten om kjøtt og kalsiumtap

I 2006 publiserte Yale-forskere i Journal of Nutrition en studie som konkluderte: «Når soyaprotein erstattes med kjøttprotein, er det en akutt nedgang i kostens biotilgjengelighet av kalsium.» Dette burde ha begravd myten om at dyreprotein forårsaker kalsiumtap fra bein via urin.

Hvorfor den gamle 1988-studien fortsatt brukes feilaktig

Ofte sitert er en studie fra Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism (1988) med 15 unge voksne over 12 dager. Den viste at animalsk protein (høy svovel) ga 50% mer kalsium i urinen enn soyaprotein. Men studien var for kort til at kroppen skulle tilpasse seg svovelbelastningen. Kalsiumhomeostase reguleres normalt: økt urinært kalsiumtap trigget økt tarmaabsorpsjon. Denne tilpasningen skjer ikke i 12 dager.

Flere studier bruker isolerte svovelaminosyrer (metionin, cystein) uten tilstrekkelig B6 og saltsyre for metabolisering. Mennesker som spiser ekte mat (kjøtt, egg, meieri) opplever ikke disse problemene. Rå animalsk mat er den beste kilden til B6 (pyridoksal-5-fosfat), nødvendig for svovelaminosyremetabolisme.

Soya og beinhelse: Kun natto (fermentert soya) viser effekt – pga. vitamin K2

En eneste studie (2006) antydet at soya kan forhindre osteoporose – men det gjelder natto, fermenterte soyabønner sjelden solgt i USA. Beinbyggingen kommer fra vitamin K2 produsert av gjærebakteriene, ikke fra soyabønnen selv. Vitamin K2 er fraværende i soyamelk og moderne soyaprodukter. Beste vestlige kilder til K2: smør og laktofermentert mat (surkål).

Soyas negative effekter på bein og skjoldbruskkjertel

Over 70 år med soyaforskning knytter soya til skjoldbruskkjertelproblemer (hypotyreose), som i seg selv er risikofaktor for osteoporose. Fytoøstrogener i soya er ikke ekte østrogener og aktiverer reseptorer upålitelig. Nøkkelhormon for beinhelse er progesteron, ikke østrogen. Amerikanske kvinner har ofte østrogendominans og progesteronmangel – soya hjelper ikke. Det finnes ingen soyafytoprogesteroner.

EFSA avviser soyas helsepåstander for beinhelse

European Food Safety Authority (EFSA) avviserte 2012 helsepåstander om soya og osteoporose. Av 14 industristudier viste kun to mulig fordel (54 mg isoflavoner/dag), men EFSA noterte at korttidsendringer i beinmasse kanskje ikke holdes over tid, og beviset for mekanisme er svakt. De andre 12 studiene viste ingen effekt, self ved 200 mg/dag. Industri var «overrasket og skuffet» – men EFSA hadde allerede avvist tre lignende påstander om soya/hjertesykdom.

Konklusjon

Bortsett fra vitamin K2 i natto, har soyaprodukter lite å tilby beinene og mye som skader dem. Smør, fermentert mat og dyr matet med gress er langt superieure kilder til beinbyggende næringsstoffer.

Kilder: Kaayla Daniel, «The Whole Soy Story»; EFSA-rapporter; Fujita et al. (Osteoporos Int. 2012); Ikeda et al. (J Nutr. 2006); Reinwald & Weaver (J Nutr. 2010).