Laparoskopisk reversering av Hartmanns prosedyre: Teknikk, risikoer og utfall
Hartmanns prosedyre (sigmoidreseksjon med endkolostomi og lukket rektumstump) utføres akutt ved perforert divertikulitt, malignitet, eller iskeemi. Reversering (anastomose + kolostomilukking) gjenoppretter intestinal kontinuitet og eliminerer behov for stomipose. Laparoskopisk reversering er foretrukket pga. færre adhesjoner, raskere rehab, men er teknisk krevende.
Indikasjoner til reversering
- Pasient i god generell stand (ASA I–II, evt. III).
- Ingen bevis for residdtumor / metastaser (ved malignitet).
- Rektumstump intakt, god vaskularisering.
- Anorektal funksjon akseptabel (sfinkterintegritet).
- Pasient motivasjon / forståelse for risikoer.
Tidspunkt
Minst **6 måneder** etter primæroperasjon (tilater adhesjoner mature, ødem forsvinner, nutrisjonsstatus optimeres). Tidligere (3 mnd) øker teknisk vanskelighetsgrad og lekkasjerate. Senere (>12 mnd) gir mer fibrose.
Kirurgisk teknikk (laparoskopisk)
- Generell anestesi. Antibiotikaprofylakse + mek. tarmrensing (valgfritt).
- 3–4 porter (kamera umbilikalt, arbeidsporter). Adhesiolyse for å frigjøre kolostomi og venstre kolon.
- Kolostomi mobiliseres, hud/fascia lukkes (ofte med mesh ved stor defekt / parastomalt brokk).
- Rektumstump identifiseres (ofte i lille bekken, omgitt av fibrose). Disseksjon mesorektalt plan.
- Sigmoideum mobiliseres fullt ut til splenisk fleksur for spenningsfri anastomose.
- Anastomose: Sirkulær stapler (EEA) transanalt / transabdominale ELLER håndsydd (enkeltdobbeltlag PDS/Monocryl). Air leak test (methylene blue / luft).
- Protektiv ileostomi *valgfritt* (ved lav anastomose, dårlig vaskularisering, steroid, malnutrition, mistanke lekkasje).
- Drener (pelvisk) valgfritt. Porter lukkes.
Komplikasjoner
| Komplikasjon | Frekvens | Håndtering |
|---|---|---|
| Anastomoselekkasje | 3–8% | Liten + stabil: konservativt (nil per os, IV-væske, antibiotika, drén). Stor/ustabil: reoperasjon, ofte ny stomi. |
| Ileus / tyndtarmobstruksjon | 10–20% | Nil per os, NG-tube, IV-væske. Kirurgi ved strangulert obstruksjon. |
| Sårinfeksjon / intraabdominell abscess | 5–10% | Antibiotika, perkutant drenering. |
| Blødning | 1–3% | Transfusjon, reoperasjon ved alvorlig. |
| Urinveiskade (ureter) | <1% | Stent, nefrostomi, reoperasjon. |
| Seksuel / urinær dysfunksjon | Variabel | Nerveskade (hypogastriske nerver). |
| Mortalitet | 1–3% | Øker med alder, komorbiditet. |
Resultater og livskvalitet
- 80–90% oppnår god tarmfunksjon (2–4 avføringer/dag, kontinens).
- LARS (Low Anterior Resection Syndrome) rammer 30–50%: frekvens, urgente, klustering, inkontinens, forurensing. Behandles med kost, medikamenter (loperamid), biofeedback, transanale irrigasjon.
- Stomifri livskvalitet signifikant bedre enn med permanent kolostomi.
- Reoperasjonsrate for lekkasje/obstruksjon: 5–10%.
Åpen vs. Laparoskopisk reversering
Laparoskopisk: mindre smerte, kortere opphold, færre adhesjoner, raskere tarmfunksjon. Men: lenger operasjonstid, høyere konverteringsrate (10–20%), krever ekspertise. Åpen foretrekkes ved massiv fibrose, tidligere flerfache operasjoner, eller ugunstig anatomi.
Tidligere:Intradiskal elektrotermisk terapi (IDET): Minimalt invasiv behandling av diskogen korsryggsmerte
Neste:Bakre langarmsskinne: Immobilisering av overarms- og albueskader
