Hepatitt C genotyper 1–6: betydning for behandling og kur

Hepatitt C-virus (HCV) er et RNA-virus med stor genetisk variasjon. Det finnes 8 hovedgenotyper (1–8) med undertyper (a, b, c…). Genotypen påvirker behandlingsvalg, varighet og kur-rate ved eldre interferon-baserte regimer. Med moderne direkte antivirale midler (DAA) er forskjellene minimale – kur >95 % for alle genotyper.

Globalt utbredelse

• GT 1 (1a, 1b): ~46 % globalt. 1a dominerer Amerika, 1b Europa/Asia.
• GT 2 (2a, 2b, 2c): ~20 %. 2a Asia, 2b USA/Nord-Europa, 2c Vest-Europa.
• GT 3 (3a): ~22 %. Hyppig i Sør-Asia, blant narkomaner. Høyere steatose, raskere fibrose.
• GT 4: Midtøsten, Egypt (endemi).
• GT 5: Sør-Afrika.
• GT 6: Sørøst-Asia.

Behandling i DAA-eras (2014–)

Pangenotypiske regimer (sofosbuvir/velpatasvir, glecaprevir/pibrentasvir) gir 8–12 ukers behandling for alle genotyper, uavhengig av leverskade (inkl. sirkrose). GT 3 med sirkrose kan trenge 12 uker + ribavirin. Genotyping fortsatt anbefalt før behandling for å velge optimal regiime og vurdere motstandsrapporter (RAS-testing ved GT 1a, 3).