Hepatitt-serologi: Diagnostikk av viral hepatitt med antistoff- og antigen-testing
Hva er hepatitt-serologi?
Serologisk testing påviser antistoffer (IgM, IgG) og antigen mot hepatittvirus (A, B, C, D, E) i blod. Den brukes til: diagnostikk av akutt/kronisk infeksjon, immunitetsstatus (vaksine/overstått), overvåking av behandling, og screening.
Virus-spesifikke serologimønstre
Hepatitt A (HAV) – fekal-oralt, akutt, ingen kronisk
- Anti-HAV IgM: Akutt / nylig infeksjon (pos 5–10 dager etter symtom, varer 3–6 mnd).
- Anti-HAV IgG (total anti-HAV): Tidligere infeksjon ELLER vaksinasjon (livslang immunitet).
- HAV-RNA (PCR) – ved usikkerhet / utbruddssporing.
Hepatitt B (HBV) – kompleks serologi, kan bli kronisk
| Marker | Betydning |
|---|
| HBsAg (overflateantigen) | Akutt ELLER kronisk infeksjon (pos >6 mnd = kronisk). |
| Anti-HBs | Immunitet (etter vaksine ELLER overstått infeksjon). Titer ≥10 mIU/mL = beskyttet. |
| Anti-HBc IgM | Akutt infeksjon (vindu 1–2 uker før HBsAg til måneder etter). |
| Anti-HBc IgG (total anti-HBc) | Tidligere ELLER pågående infeksjon (aldri fra vaksine). |
| HBeAg | Høy replikasjon, infeksiositet. |
| Anti-HBe | Redusert replikasjon (serokonvertering = god prognose). |
| HBV DNA (PCR) | Kvantifiserer virallast – beslutning om behandling, overvåking, resistens. |
Tolkningsmønstre:
- HBsAg+ / Anti-HBc IgM+ / HBeAg+ = Akutt hepatitt B.
- HBsAg+ / Anti-HBc IgG+ / HBeAg+ = Kronisk, hög replikasjon.
- HBsAg+ / Anti-HBc IgG+ / Anti-HBe+ = Kronisk, lav replikasjon (inaktiv bærer).
- HBsAg– / Anti-HBs+ / Anti-HBc+ = Overstått infeksjon (naturlig immunitet).
- HBsAg– / Anti-HBs+ / Anti-HBc– = Vaksinert (kun anti-HBs).
- HBsAg– / Anti-HBc+ (isolert) = «Occult HBV» (lavnivå DNA), eller falsk positiv, eller reslutt infeksjon med tap av anti-HBs.
Hepatitt C (HCV) – RNA er gyllen standard
- Anti-HCV: Screeningstest. Positiv = eksponering (ikke skiller akutt/kronisk/overstått).
- HCV RNA (PCR): Bekrefter *aktiv* infeksjon. Kvantitativ (viral last) + Genotype (1–6) for behandlingsvalg.
- HCV-kjerneantigen (HCVcAg): Billigere alternativ til RNA for diagnostikk/overvåking.
- Behandling (DAA – direkte virussmakende antivirale): >95 % kur (SVR12). Genotype bestemmer regi (pangenotypiske DAA nå standard).
Hepatitt D (HDV) – defekt virus, krever HBsAg
- Koinfeksjon (HBV+HDV samtidig) eller superinfeksjon (HDV på kronisk HBV).
- Anti-HDV (total) + HDV RNA (PCR) for aktiv replikasjon.
- Behandling: Pegylert interferon-α (begrenset effekt), bulevirtide (nyere, inngangshemmer).
Hepatitt E (HEV) – fekal-oralt, vanligst akutt, kronisk ved immunsupprimert
- Anti-HEV IgM (akutt), IgG (tidligere).
- HEV RNA (PCR) – akutt / kronisk.
- Zoonose (gris, villsvin) i Europa. Alvorlig ved gravide (høy mortalitet) og lever-sykdommer.
Leverfunksjonsprøver (supplementær)
- ALAT, ASAT (cytolytisk skade), ALP, GGT (kolestatisk), Bilirubin, Albumin, INR (syntetisk funksjon).
- ALAT/ASAT-forhold: >2 ved alkoholsk, <1 ved viral/NAFLD.
Klinisk bruk
- Akutt hepatitt: IgM-markører + leververdi + PCR.
- Screening: Gravide (HBsAg, anti-HCV, anti-HIV), blodgivere, høyriskegrupper, før immunsuppresjon.
- Vaksinasjonskontroll: Anti-HBs titer, Anti-HAV.
- Overvåking kronisk HBV/HCV: Viral last, leverfibrose (FibroScan, ELF, APRI/FIB-4), HCC-screening (ultralyd + AFP 6 mnd).
Korrekt tolkning av hepatitt-serologi krever kunnskap om vinduer, koeksistens og klinisk kontekst. Feiltolkning kan føre til unødvendig bekymring eller manglende behandling.
