Divertikelsykdom: Diverticulose, divertikulitt og divertikulær blødning – forebygging og behandling
Divertikler er små utsakkinger (pseudodivertikler – kun mukosa/submukosa gjennom muskullag) i tykktarmen, hyppigst i sigmoid. Hyppigheten øker med alder: 10 % ved 40 år, 50 % ved 60 år, > 65 % ved 85 år. De fleste (70–80 %) er asymptomatiske (diverticulose).
Tre manifesasjoner
- Diverticulose: Divertikler til stede, *ingen* symptomer. Oppdaget tilfeldig (koloskopi, CT). Ingen behandling – men kostråd.
- Divertikulitt: Inflammasjon/infeksjon i divertikel (mikroperforasjon). Symtomer: venstresidig nederre buksmerte (ofte akutt), feber, endret avføring (diarré/forstoppelse), kvalne, leukocytose, CRP-høy. Kan være ukomplisert (75 %) eller komplisert (abscess, perforasjon, fistel, stenose, peritonitt).
- Divertikulær blødning: Arteriell blødning fra vasa recta ved divertikelhals. Smertefri, marent/blodig avføring (hematochesia). Ofte massivt, men stopper spontant 70–80 %. Krever utredning (utelukk annen årsak).
Risikofaktorer
- Lavt fiberinntak (hovedårsak – vestlig kost).
- Røyking, fedme, fysisk inaktivitet.
- NSAID, opioider, kortikosteroider (øker perforasjonsrisiko).
- Lavt vitamin D, lavt magnesium.
- Genetisk predisponering (bindevevsvakhet).
Diagnostikk
- Akutt divertikulitt: CT buk med kontrast (gullstandard) – viser tykkede vegger, fettstranding, abscess, fri luft (perforasjon). Ultralyd (barn, gravide, allergi).
- Divertikulær blødning: CT angiografi (aktiv blødning), kolonoskopi (etter rensing), røde cellemærkning (teknesium-99m) / angiografi (terapeutisk mulighet).
- Koloskopi: *Ikke* i akutt fase (perforasjonsrisiko). 6–8 uker etter akutt episode for å bekrefte divertikler, utelukke polyp/kreft (som kan mimikere).
Behandling
Ukomplisert divertikulitt (uten abscess/perforasjon)
- Nye retningslinjer (2020+): *Uten antibiotika* ved milde tilfeller (immunkompetente, ingen tegn på sepsis/abscess). Smertestilling, væske, kosttilpasning (flytende/lavt fiber akutt, så høy fiber).
- Antibiotika (peroral: ciprofloxacin + metronidazol, eller amoksiklav) ved: feber > 38, CRP > 100–150, immunsvikt, alvorlige komorbiditeter, ikke forbedring 48–72 t.
- Innleggelse ved: intoleranse peroral, alvorlig smerte, tegn på sepsis, komorbiditet.
Komplisert divertikulitt
- Abscess < 3–4 cm: IV antibiotika, percutan drenering (CT-styring) hvis > 3 cm / ikke respons.
- Perforasjon med peritonitt (Hinchey III/IV): Akutt kirurgi (Hartmanns prosedyre / reseksjon med primær anastomose ± protekterende stomi).
- Fistel (kolovesikal, kolovaginal, kutan): Kirurgi (ofte elektivt etter inflammasjon roet).
- Stenose: Endoskopisk dilatasjon / kirurgisk reseksjon.
Divertikulær blødning
- Resusitasjon, transfusjon ved behov.
- Kolonoskopi (etter lavt fiber/prep) – klipp, injeksjon, hemoklipp, endoloop.
- Angiografi + embolisering (ved aktiv blødning ikke kontrolleret endoskopisk).
- Kirurgi (segmentreseksjon) som siste utvei.
Forebygging – evidensbasert
- Høy fiber (25–35 g/dag): Frukkt, grønnsaker, hele korn, bønner, nøtter. Øk *gradvis* + drikk vann.
- Røykeavvenning.
- Normal vekt, regelmessig fysisk aktivitet.
- Unngå rutine NSAID/opioider.
- Nøtter, frø, popcorn: *ingen* evidens for at de utløser divertikulitt* – gammel myte.
- Probiotika (visse stammer) – mulig fordel, ikke fast etablert.
Divertikelsykdom er en folkesykdom. Livsstilsendringer er mest effektive forebygging. Akutt smerte venstre nedre buk + feber → CT → riktig behandling unngår nødkirurgi.
Tidligere:Bartholins kyste og abscess: Årsaker, symptomer og behandling
Neste:Leddåndsskader: Typer, hyppige ledd (kne/ankel), gradering og rehabilitering