Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Cyanidtest: Deteksjon av cyanideksponering i blod, vann og miljø

Cyanidtest: Deteksjon av cyanideksponering i blod, vann og miljø

Hva er en cyanidtest?

En cyanidtest er en laboratorieanalyse som kvantifiserer cyanid (CN⁻) i biologiske prøver (blod, urin, väv), vann, mat eller miljøprøver. Cyanid er ekstremt giftig (hemmer cytokrom c oksidase → cytopatisk hyoksi). Rask diagnostikk og behandling er livsviktig.

Klinisk bruk (blodcyanid)

  • Indikasjon: Mistanke om akutt eller kronisk cyanidforgiftning (branninnåndingskader, industriulykker, selvmord, terrorsak, forurenset mat/vann).
  • Symptomer: Hodepine, svimmelhet, forvirring, dyspné, takykardi, hypertensjon → hypotension, kramp, koma, kardiorespiratorisk arres, kirsebærdødlig lukt (ikke alle kan lukte).
  • Proveinnsamling: Heparin-rør (unngå EDTA – kjelaterer jern i cyanid-antidot). Rask transport på is. Stabilitet: timer i kjølevæske, dager fryst.
  • Analysemetoder:
    • Spektralfotometrisk (konway-diffusjon / pyridin-barbiturat / kobber-koinin) – rutine.
    • Gasskromatografi-massespektrometri (GC-MS) – referanse, høy spesifisitet.
    • Ion-selektiv elektrode (ISE) – rask punkt-of-care (forskning).
  • Referanseverdier:
    • Normal (ikke-røyker): <0,05 µg/mL (50 nmol/L).
    • Røyker: 0,05–0,4 µg/mL (opptil 1,0).
    • Giftig: >0,5–1,0 µg/mL (symptomatisk).
    • Letal: >2–3 µg/mL.

Akutt behandling (IKKE vent på testresultat!)

  1. ABCDE, 100 % O₂, intubasjon ved påvirket bevissthet.
  2. Hydroksokobalamin (Cyanokit) 5 g IV – førstevalg (binder cyanid → cyanokobalamin, renalt utskilles, trygt, ingen hemodynamisk påvirkning).
  3. Alternativt (hvis hydroksokobalamin ikke tilgjengelig): **Lilley-kittet** – Amylnitritt inhalert (induserer metahemoglobin) → Natriumnitritt IV → Natriumtiosulfat IV. Metahemoglobin binder cyanid → cyanmetahemoglobin; tiosulfat + rhodanese → tyosulfat (mindre giftig, renalt utskilles). *Kontraindikert ved Røykeskade / CO-forgiftning (forverrer hyoksi).*
  4. Dicobalt edetat (Kelocyanor) – eldre, alvorlige bivirkninger (hypertensjon, anafylaksi), nå sjeldent brukt.

Miljø- og vannovervåking

  • Drikkevannsforskriften: Grenseverdi 50 µg/L (0,05 mg/L) total cyanid.
  • Avløpsvann / industriavløp: Tillatelse med grenseverdier (ofte 0,1–0,5 mg/L).
  • Rask felttest: Cyanid-teststriper (pyridin-barbiturat / kobber-konjugat) – fargeendring, semikvantitativ. Brukes til skrining, akutt respons, verifisering av renhold.
  • Lab-analyse: ISO 14403 (total cyanid etter destillasjon), ISO 11262 (fritt cyanid), ISO 11263 (svakt komplekserte).

Forensisk og yrkesmedisinsk betydning

  • Postmortem blod / vitreous humor / lever / hjerne – cyanid er ustabil postmortem (mikrobiell produksjon / nedbrytning) – tolking vanskelig.
  • Arbeidsplassen: Biologisk overvåking (blod/urin cyanid, tiocyanat i urin – metabolit, halveringstid ~2,5 dager) ved arbeid med cyanid (galvanisering, gullutvinning, plastproduksjon, fotografi).

Cyanidforgiftning er en tidskritis nødsituasjon. Behandling startes på klinisk mistanke. Lab-test bekrefter og guider videre forvaltning.