Hepatittbærer: Hva det betyr, risiko og oppfølging

Hva er en hepatittbærer?

En hepatittbærer er en person som har vist positivt for hepatittvirus (ofte B eller C) i mer enn 6 måneder – dvs. kronisk infeksion. Bæreren kan være helt symptomfri, men kan overføre viruset til andre.

Overføringsveier

• Blod-til-blod kontakt: deling av sprøyer, nålestikk (helsepersonell), tattvering/piercing med urent utstyr.
• Seksuell kontakt (spesielt hepatitt B).
• Fra mor til barn under fødsel (vertikal overføring).
• IKKE via luft, mat, vann, håndskakling, kose.

Symptomer (ved utbrudd/aktiv sykdom)

• Tretthet, svakhet
• Kvalme, magesmerter
• Gulsott (gul farge på hud/øyne)
• Mørk urin, lys avføring

Langvarig betennelse → leverskade (fibrose, cirrose, leverkreft) → mulig levertransplantasjon.

Diagnostikk og oppfølging

• Blodprøve: HBsAg, anti-HCV, PCR (viruslast).
• Leverfunksjon (ALAT, ASAT, bilirubin).
• Fibroscan/biopsi for skadegrad.
• Regelmessige kontroller hos hepatolog.

Spesielle situasjoner

• Graviditet: Alle gravide bør testes. Ved positiv B: barn får immunoglobulin + vaksine straks etter fødsel. Ved C: risiko for vertikal overføring ~5%, ingen profylakse.
• Helsepersonell: Kan jobbe som bærer, men må følge strenge rutiner (dobbelte hansker, sikkerhetsnåler, umiddelbar håndtering av eksponering).
• Behandling: Hepatitt B: nukleos(t)idanaloga (tenofovir, entekavir) – undertrykker virus. Hepatitt C: direktevirale antivirale (DAA) – kurerer >95% på 8–12 uker.

Forebygging

• Vaksine mot hepatitt A og B (finnes ikke mot C).
• Sikker seks, ikke del sprøyer, sterilt utstyr ved tattvering.
• Testing ved risikoatferd.