Akutt dystoni: Bivirkning av antipsykotika med muskelspasmer og vridde stillinger

Akutt dystoni (akutt dystonisk reaksjon) er en alvorlig, men omvendelig nevrologisk bivirkning av dopaminblokkerende medisiner – hyppigst antipsykotika (f.eks. risperidon, olanzapin, quetiapin, klozapin, ziprasidon) og visse antiemetika (metoklopramid, droperidol). Den manifesteres som pløytilige, ufrivillige muskelkontraksjoner i ansikt, nakke, rygg og lemmer, med vridde stillinger (torticollis, okulogyre krise), smerte, talevansker og svelgingsproblemer. Reaksjonen oppstår ofte når medisinnivået synker, ikke ved toppnivå.

Forskjell fra primær dystoni (genetisk, kronisk): akutt dystoni er medisinsk utløst, midlertidig og kurerbar. Risikofaktorer: mannlig kjønn, ung alder, høy dose, rask doseøkning, kokainbruk, leverdysfunksjon, genetisk predisponering.

Behandling: Antikolinerge midler (biperiden, benztropin) i.v. eller i.m. gir rask lindring (1–2 dager). Den utløsende antipsykotikaen reduseres eller byttes til lavere potens/andre prep. Profylakse med antikolinerge ved behandlingsstart kan vurderes hos høyriskpasienter.