Impostor-syndrom: Når dyktige mennesker tror de er bedragere

Impostor-syndrom (bedragersyndromet) beskriver en internasjonal opplevelse av selvtvil hos mennesker som objektivt sett er dyktige og vellykkede. De klarer ikke å internalisere egne prestasjoner, skriver suksess til held, feil eller at de har lurt andre, og frykter å bli "avslørt".

Bakgrunn og forekomst

Begrepet ble myntet av psykologene Pauline Rose Clance og Suzanne Imes i 1978 basert på studier av vellykkede kvinner. Senere forskning viser at menn er like utsatt, og at det er spesielt vanlig blant hovedfagsstudenter og folk i minoritetsposisjoner.

Typiske tegn

• Mangler følelse av prestasjon og tilfredshet til tross for ros og opprykk
• Tilskriver suksess til eksterne faktorer (held, timing, andres overvurdering)
• Frykt for å bli oppdagt som "uforklarlig dyktig"
• Unnskyldner for egne prestasjoner, nedspiller egne evner

Behandling

Kognitiv atferdsterapi og gruppeterapi er effektive. Målet er å gjenkjenne tankegangsmønsteret og erstatte det med selvbekreftelse. Det er ingen offisiell psykiatrisk diagnose, men et anerkjent psykologisk fenomen som kan gi betydelig lidelse.