Sakroiliakalsyndrom (SI-leddsmerte): Årsaker, diagnostikk og behandling

Hva er sakroiliakalsyndrom?

Sakroiliakalsyndrom (SI-leddsmerte) er smerte som oppstår fra sakroiliakalleddet – leddet mellom korsbeinet (os sacrum) og dåsebenet (os ilium) i bekkenet. Det er en hyppig, men ofte oversett årsak til nedre ryggsmerte (estimeres til 15–30 % av kronisk lumbago). Leddet er et amphiarthrose (lite bevegelig, sterkt ligamentært stabilisert) som overfører laster fra ryggraden til bena.

Symptomer

• Smerte over SI-leddet (PSIS-området – posterior superior iliac spine), "dimplet" på ryggen.
• Ensidig (ofte) eller dobbeltsidig.
• Ustralende smerte: Lyske, setekjøtt, baksiden av lår (sjelden under kne – da mistanke på nervrot L5/S1).
• Forverres ved: Stå/gå, stige trapp, enbensbelastning (sokker på), rotering av bækken, ligge på siden.
• Bedres ved: Ligge nede, hvile, varme.
• Stivhet om morgenen / etter hvile.

Årsak og risikofaktorer

• Mekanisk overbelastning: Tung løfting, repetitiv bøying/rotering, løping, hopp.
• Traume: Fald på sete, kileskade (bilsulykke), birthing trauma.
• Graviditet: Hormoner (relaxin) → ledelaksethet + økt belastning → SI-leddsmerte (vanlig 2.–3. trimester).
• Inflammatorisk (sakroilitt): Spondyloartropatier (ankyloserende spondylitt, psoriatisk artritt, enteropatisk artritt, reaktiv artritt) – da inflammatorisk ryggsmerte (nattssmerte, morgonstivhet > 30 min, bedres ved bevegelse).
• Degenerativ: Artrose i SI-ledd (elder).
• Lengdeforskjell på ben: Asymmetrisk belastning.
• Kirurgi: Lumbal fusjon (spesielt til sakrum) → økt belastning på SI-ledd (adjacent segment disease).

Diagnostikk – utfordrende

• Kliniske provokasjonstester (kombinasjon gir best sensitivitet/spesifisitet): FABER (Patrick), Gaenslen, Thigh thrust (POSH), Kompresjon, Distraksjon. ≥ 3 positive = høy sannsynlighet.
• Bilde: Røntgen / CT: Viser strukturelle endringer (sklerose, erosjoner, ankilose, artikulære irregulariteter) – korrelerer dårlig med smerte. MR: Viser benmargsødem (aktiv inflammasjon ved spondyloartropati), ligamentskade, væske.
• Diagnostisk blokkade (gullstandard): Intrasynovial injeksjon av lokalanestetisk (± kortison) under fluoroskopi/ultralyd/guiding. ≥ 75–80 % smertereduksjon = bekreftet SI-ledd som smertenes kilde.

Behandling

1. Konservativt (førstevalg):
   • Fysioterapi: Stabiliseringstrening (core, gluteer, bækkenbunn), mobilisering, manuell terapi, ergonomiveiledning.
   • NSAID / paracetamol ved behov.
   • SI-leddbelte (støtter bækken, reduserer skjærforces).
   • Aktivitetsmodifisering (unngå enkeltbensbelastning, tung løfting).
2. Injeksjonsterapi:
   • Intraartikulær kortison + lokalanestetisk (diagnostisk + terapeutisk). Effekt: uker–måneder.
   • Radiofrekvensablasjon (RFA) av laterale grener fra S1–S3 (nervene til SI-ledd): Ved godt svar på diagnostisk blokkade, men kortvarig effekt av kortison. 6–12 mnd smerterelief.
   • Proloterapi / PRP: Begrenset evidens, brukes av enkelte.
3. Kirurgi (SI-leddfusjon): Minimalt invasivt (triangulære implanter, f.eks. iFuse®) percutant. Kun ved refrakter smerte > 6 mnd, positiv blokkade, feilet konservativt + RFA. Fusjonsrate ~ 80–90 %, klinisk suksess ~ 70–80 %.

Graviditetsspesifikt

• Trener bækkenbunn, stabiliserende øvelser, SI-belte, vanntrening.
• Unngå bredbent stilling, tung løfting.
• Ofte bedres spontant etter fødsling (hormonnormalisering).