Paranoid schizofreni: Vrangforestillinger og hallusinasjoner

Paranoid schizofreni er den vanligste subtypeskjemaet for schizofreni. Debut typisk sent i 20-årene (menn) / tidlig 30-årene (kvinner). Karakterisert ved prominent vrangforestillinger og hørselshallusinasjoner, med relativt bevart affekt og kognisjon i starten.

Kjerne symptomer (positiv symptomatikk)

• Vrangforestillinger: Forfølgelses (overvåkning, forgiftning, spionasje), storhets (guddommelig misjon, oppfinnelse), referens (TV/avis handler om en), kontroll (tanker styres av andre).
• Hallusinasjoner: Auditoriske (stemmer som kommenterer, argumenterer, befaler) – mest typisk. Visuelle, taktile, lukt/smak – sjeldnere.
• Annen positiv symptomatikk: Disorganisert tale/atferd (mindre uttalt enn ved disorganisert subtype).

Negativ symptomer / kognitiv

Kan utvikle seg over tid: sosial tilbaketrekking, avolition, anhedoni, alogia, kognitiv svekkelse (oppmersomhet, arbeidsminne, eksekutive funksjoner).

Diagnostikk (ICD-11 / DSM-5)

Klinisk intervju (SCID, PANSS). Utelukke: stoffer, medisinske tilstander (temporal lobe epilepsi, hjerneskade, autoimmun encefalitt), affektiv psykose. Varighet ≥ 1 mnd (DSM-5: 6 mnd med funksjonstap).

Behandling

• Antipsykotika: Andregenerasjons (risperidon, olanzapin, aripiprazol, kvetiapin) – førstevalg. Laveste effektive dose. Depot-preparater ved adhérensproblemer.
• Psykososialt: KBT for psykose, familietherapi (psykoedukasjon, EE-reduksjon), IPS (Individual Placement Support), kognitiv remediering.
• Akutt fase: Innleggelse ved fare for seg selv/andre, alvorlig selvforsorgsvikt.

Prognose

Variert. Tidlig intervensjon (DUP – duration of untreated psychosis) avgjørende. Ca. 1/3 god oppgang, 1/3 residdverende symptomer, 1/3 kronisk funksjonstap. Livslang oppfølging ved team for alvorlige psykiske lidelser (TAP).