Symptomer på schizofreni: Positive, negative, kognitive og affektive

Skizofreni er en alvorlig, kronisk psykiatrisk lidelse som forstyrrer tenkning, følelser, oppfatning av virkelighet og atferd. Sykdommen debuterer typisk i sen ungdomstid/tidlig voksenalder (menn: 18–25 år, kvinner: 25–35 år), rammer ~1% av befolkningen, og krever livslang, multifasettert behandling. Symptomene deles tradisjonelt i fire domener:

Positive symptomer (tillegg av patologiske fenomener)

• Vrangforestillinger (delusjoner): Faste, falske overbevisninger uavhengig av motbevis. Typer: forfølgelses (mest vanlig), referens, kontroll, grandiositet, somatiske, ekteskapelses (erotomani), tvilling (Capgras).
• Hallusinasjoner: Oppfatning uten eksternt objekt. Auditiv (høre stemmer) er mest vanlig (~70%), ofte kommenterende, imperative eller diskuterende. Visuelle, taktile, olfaktoriske, gustatoriske forekommer.
• Uorganisert tale/tanker: Avbrytning (blocking), avveining (derailment), inkonherens (word salad), neologismer, echolali.
• Kataton atferd: Stupor, voksfleksibilitet, negativisme, posturing, stereotypi, agitasjon, echopraksi.

Negative symptomer (tap av normale funksjoner)

• Avility/apati: Manglende initiativ, motivasjon, målrettet atferd.
• Alogia: Fattig tale (mengde), fattig taleinnhold (tydelighet).
• Anhedoni: Tap av glede/interesse for tidligere verdsatte aktiviteter.
• Asosialitet: Sosial tiltrekking, redusert ønske om samvær.
• Affektavflating: Redusert mimikk, stemmelag, øyekontakt, gestikulasjon.

Negative symptomer er ofte mest invalidiserende langsiktig og responsere dårligere på antipsykotika.

Kognitive symptomer (kjernedefisitt)

Nedsatt: oppmerksomhet, arbeidsminne, utførende funksjoner (planlegging, kognitiv fleksibilitet), sosial kognisjon (teori om sinne, emosjonsregning), prosesseringstempo, verbalt læring/hukommelse. Ofte til stede før positiv symptomdebut (prodromal fase) og persisterer i remisjon. Sterk prediktor for funksjonsevne (arbeid, bolig, sosiale relasjoner).

Affektive symptomer

Depressiv stemning, angst, uro, suisidialitet (livslang risiko ~5–10%), unormale affektuttrykk (incongruent affekt). Kan mimere skizoaffektiv lidelse – differensialdiagnostisk viktig.

Spesielle grupper

• Barn/ungdom (< 18 år): Sjelden (< 1/10 000). Symptomer: utviklingsavvik, sosiale defisitter, hallusinasjoner (ofte visuelle), vrangforestillinger mindre systematisert. Differensialdiagnostisk utfordring (autisme, PTSD, epilepsi).
• Sen debut (etter 40–45 år): Ofte kvinner, mer paranoide vrangforestillinger, færre negative/kognitive symptomer, bedre respons på lave antipsykotikadoser.

Behandling – flerfaglig og livslang

• Antipsykotika (andre generasjon foretrukket): Risperidon, olanzapin, kvetiapin, aripiprazol, lurasidon, kariprazin, paliperidon (depot). Mål: lavest effektive dose, minimere metabolske bivirkninger/EPS.
• Psykososiale intervensjoner: KBT for psykoes, familieterapi (psykoedukasjon, uttrykt emosjon), kognitiv rehab, IPS (Individual Placement Support) for arbeid, ASSERT/FACT-team for intensivt fellesskapsbasert oppfølging.
• Fysisk helse: Årlig kardiometabolsk screening (vekst, blodtrykk, glukose, lipid, rykevaner). Livsvarighet redusert 10–20 år – forebygging er kritisk.