Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Schizofrenivurdering: Diagnostiske kriterier, undersøkelser og behandling

Schizofrenivurdering: Diagnostiske kriterier, undersøkelser og behandling

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som forstyrrer evnen til å skille virkelighet fra innbilning, med innvirkning på tanker, følelser og atferd. En grundig diagnostisk vurdering er avgjørende for riktig behandling.

Klinisk intervju og diagnostiske kriterier (DSM-5/ICD-11)

Legen kartlegger symptomer, varighet og funksjonsevne. Diagnose krever minst to av følgende symptomer i ≥1 måned (med tegn på lidelse i ≥6 mnd):

  • Hallusinasjoner (ofst visuelle/akustiske).
  • Vrangforestillinger.
  • Desorganisert tale/tankegang.
  • Katatont eller desorganisert atferd.
  • Negative symptomer (affektavflating, avoli, anhedoni, alogi).

I tillegg: Betydelig sosial/yrkesmessig funksjonsnedsettelse og utelukking av andre medisinske/psykiatriske årsaker (rus, medisiner, nevrologisk sykdom, affektiv lidelse).

Undertyper og spekter

DSM-5 fjernet undertyper, men klinisk er det nyttig å beskrive dominans:

  • Paranoid: Vrangforestillinger/hallusinasjoner dominerer.
  • Desorganisert: Desorganisert tale/atferd, upassende affekt.
  • Katatont: Motoriske forstyrrelser (stupor, eksitasjon, voksfleksibilitet).
  • Udifferensiert: Blandet bilde uten tydelig dominans.
  • Residual: Tidligere episodet, nå kun negative/lettere symptomer.

Etiologi og risikofaktorer

  • Genetikk: Høy arvelighet (heritabilitet ~80%), men ingen enkelt "schizofrenigen". Flere gener med liten effekt.
  • Nevrobiologi: Dopaminhypotesen (mesolimbisk overaktivitet, mesokortikal underaktivitet), glutamat (NMDA), strukturelle hjerneendringer (ventrikelutvidelse, reduksjon i grå substans).
  • Miljø: Fosterlivskomplikasjoner (infeksjon, undernæring, oksygensvikt), barndomstraumer, urban oppvekst, cannabisbruk i ungdommen.

Behandling

  • Antipsykotika (hjernepiller): Førstelinje. Andregenerasjonspreparater (risperidon, olanzapin, aripiprazol, kvetiapin m.fl.) foretrekkes p.g.a. lavere risiko for extrapyramidale bivirkninger. Klopin (clozapin) ved behandlingsresistens.
  • Psykososiale tiltak: Kognitiv atferdsterapi (CBT), familieterapi/psykoedukasjon, sosial kompetansetrening, støttet arbeid/utdanning (IPS), ACT-team (Assertive Community Treatment).
  • Rehabilitering: Fokus på gjenoppretting, mestring og livskvalitet.

Tidlig oppdagelse og behandling (tidlig intervensjon i psykose – TIPS) forbedrer langtidsskjema betraktelig. Løpende samarbeid pasient–behandler–nærstehjelp er fundamentet.