Schizofrenivurdering: Diagnostiske kriterier, undersøkelser og behandling
Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som forstyrrer evnen til å skille virkelighet fra innbilning, med innvirkning på tanker, følelser og atferd. En grundig diagnostisk vurdering er avgjørende for riktig behandling.
Klinisk intervju og diagnostiske kriterier (DSM-5/ICD-11)
Legen kartlegger symptomer, varighet og funksjonsevne. Diagnose krever minst to av følgende symptomer i ≥1 måned (med tegn på lidelse i ≥6 mnd):
- Hallusinasjoner (ofst visuelle/akustiske).
- Vrangforestillinger.
- Desorganisert tale/tankegang.
- Katatont eller desorganisert atferd.
- Negative symptomer (affektavflating, avoli, anhedoni, alogi).
I tillegg: Betydelig sosial/yrkesmessig funksjonsnedsettelse og utelukking av andre medisinske/psykiatriske årsaker (rus, medisiner, nevrologisk sykdom, affektiv lidelse).
Undertyper og spekter
DSM-5 fjernet undertyper, men klinisk er det nyttig å beskrive dominans:
- Paranoid: Vrangforestillinger/hallusinasjoner dominerer.
- Desorganisert: Desorganisert tale/atferd, upassende affekt.
- Katatont: Motoriske forstyrrelser (stupor, eksitasjon, voksfleksibilitet).
- Udifferensiert: Blandet bilde uten tydelig dominans.
- Residual: Tidligere episodet, nå kun negative/lettere symptomer.
Etiologi og risikofaktorer
- Genetikk: Høy arvelighet (heritabilitet ~80%), men ingen enkelt "schizofrenigen". Flere gener med liten effekt.
- Nevrobiologi: Dopaminhypotesen (mesolimbisk overaktivitet, mesokortikal underaktivitet), glutamat (NMDA), strukturelle hjerneendringer (ventrikelutvidelse, reduksjon i grå substans).
- Miljø: Fosterlivskomplikasjoner (infeksjon, undernæring, oksygensvikt), barndomstraumer, urban oppvekst, cannabisbruk i ungdommen.
Behandling
- Antipsykotika (hjernepiller): Førstelinje. Andregenerasjonspreparater (risperidon, olanzapin, aripiprazol, kvetiapin m.fl.) foretrekkes p.g.a. lavere risiko for extrapyramidale bivirkninger. Klopin (clozapin) ved behandlingsresistens.
- Psykososiale tiltak: Kognitiv atferdsterapi (CBT), familieterapi/psykoedukasjon, sosial kompetansetrening, støttet arbeid/utdanning (IPS), ACT-team (Assertive Community Treatment).
- Rehabilitering: Fokus på gjenoppretting, mestring og livskvalitet.
Tidlig oppdagelse og behandling (tidlig intervensjon i psykose – TIPS) forbedrer langtidsskjema betraktelig. Løpende samarbeid pasient–behandler–nærstehjelp er fundamentet.
Tidligere:Sammenhengen mellom OCD og schizofreni: Komorbiditet og behandlingsutfordringer
Neste:Visuelt feltundersøkelse (perimetri): Metoder, bruk og hva den avdekker
