Visuelt feltundersøkelse (perimetri): Metoder, bruk og hva den avdekker
Visuelt feltundersøkelse (perimetri) kartlegger hele synsfeltet – både sentralt og perifer (side)syn. Testen avhenger av pasientens samarbeidsevne og er essensiell for å oppdage blinde flekker (skotomer) som kan indikere øyesykdommer eller hjerneskader.
Hvorfor utføres undersøkelsen?
Vanlig øyekontroll (visussetting) måler kun sentralt syn. Perimetri påviser:
- Glaukom (karakteristisk bueformet skotom, senere tunnelvisjon).
- Netthinnelidelser (retinitis pigmentosa, ablasjon).
- Optikusnevropati (inflammasjon, isskemi, kompresjon).
- Hjerneskader: Slag, tumorer i hypofyse, optisk kis, optiske radiasjoner eller oksipital lobe (homonym hemianopsi, kvadrantanopsi). Lokaliseringen av feltdefekten peker på skadelokalisasjonen.
- Toksisk eksponering og medisinske bivirkninger (f.eks. hydroxychloroquin, vigabatrin).
Vanlige testmetoder
- Konfrontasjonstest (bedside): Rask screening, legen beveger hånd/finger i periferiet.
- Automatisert perimetri (f.eks. Humphrey, Octopus): Gullstandard. Pasjonen fixerer et sentralt lyspunkt, trykker knapp når perifer lyspunkt dukker opp. Gir kvantitative data, totalkurver, pålitelighetsindikatorer (fiksasjonsstab, falske positive/negative).
- Frekvensdoblingsperimetri (FDT): Bruker flimrende vertikale linjer. Sensitivt for tidlig glaukomskade (M-gangceller).
- Elektroretinografi (ERG): Måler nethinnefunksjon (ikke feltper se, men supplementær).
- Kinetic perimetri (Goldmann): Bevegelige lysstimuli kartlegger feltgrenser manuelt. Brukes ved nedsatt samarbeidsevne.
Gjennomføring og tolkning
Et øye testes ad gangen (det andre dekkes). Pasienten sitter med hode i hodebøyle, fokuserer sentralt. Resultatet presenteres som gråtoneskala/kart over følsomhet (desibel) over feltet. Avvik fra aldersnormerte referanser tolkes i klinisk kontekst. Progresjon over tid (seriekontroller) er avgjørende ved glaukom.
Undersøkelsen er smertefri, varer 5–15 min per øye, og krever ingen forberedelse. Regelmessige kontroller er standard ved glaukom og nevrologiske tilstander med risiko for feltdefekter.
Tidligere:Schizofrenivurdering: Diagnostiske kriterier, undersøkelser og behandling
Neste:DSM-5: Diagnostisk og statistisk manual for psykiske lidelser – oversikt og betydning
