Personlighetsforstyrrelser: Vurdering, diagnostikk og behandling

Personlighetsforstyrrelser er varige, maladaptive mønstre av opplevelse og atferd som avviker markant fra kulturelle forventninger, debuter i ungdomsalderen/voksenalderen, er stabile over tid, og fører til lidelse eller funksjonssvekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige områder. I motsetning til episodiske lidelser (depresjon, bipolar lidelse), er personlighetsforstyrrelser livslange (DSM-5: Axis II-tidligere).

Vurderingsprosess – flerdimensjonell og tidkrevende

1. Omfattende psykiatrisk anamnese: Livsløpsperspektiv – barndom, oppvekst, traumer, sosiale relasjoner, utdanning, arbeid, tidligere psykiatriske episoder. Informanter (foreldre, partner) er verdifulle.
2. Strukturerte intervjuer: SCID-5-PD (Structured Clinical Interview for DSM-5 Personality Disorders), IPDE (International Personality Disorder Examination). Øker reliabilitet markant.
3. Självrapporteringsskjemaer: PID-5 (Personality Inventory for DSM-5), MCMI-IV, MMPI-2-RF. Gir dimensjonelle skår (negativ affektivitet, detasjement, antagonisme, disinhibisjon, psykiatrisme).
4. Differentiering fra komorbiditeter: Ofte samtidig depresjon, angstlidelser, ruslidelser, PTSD, ADHD, autismespekter. Må skille personlighetstrekks stabilitet fra tilstandsavhengige symptomer.
5. Funksjonsvurdering: WHODAS 2.0, GAF/SOPS for å kvantifisere svekkelse.

Klynger (DSM-5/ ICD-11 dimensjonell tilnærming)

DSM-5 beholder klyngeinndelingen for klinisk nyttighet, ICD-11 bruker alvorlighetsgrad (mild, moderat, alvorlig) + trekkspesifikatorer.

• Klynge A (rare/eksentriske): Paranoid, schoide, schizotyp. Mistanke, sosial isolasjon, magisk tenkning.
• Klynge B (dramatiske/emotionelle/uforutsigbare): Antisosial, borderline, histrionisk, narzisstisk. Impulsivitet, affektiv labilitet, identitetsdiffusjon, eksploitering.
• Klynge C (engstelige/fryktbesatte): Unnvikende, avhengig, obsessivt-kompulsiv (anankastisk). Frykt for avvisning, underordning, perfeksjonisme/styrekrav.

Behandling – psykoterapi er hovedsak

• Dialektisk atferdsterapi (DBT): Gulstandard for borderline (selvmordsatferd, affektregulering, interpersonell effektivitet, mindfulness).
• Mentaliseringsbasert terapi (MBT): Styrker evne til å forstå egne/andres mentale tilstander. Effektivt ved borderline, antisosial.
• Skjematerapi: Integrerer kognitiv, affektiv, interpersonell. Maler tidlige maladaptive skjemaer. Godt for komplekse, kroniske tilfeller.
• Kognitiv terapi (CT) / KBT: For avhengig, unnvikende, anankastisk. Endre dysfunksjonelle kjernetroer.
• Medikamenter: Ingen medisiner godkjent spesifikt for personlighetsforstyrrelser. Brukes symptomatisk: antidepressiva (SSRI) ved depresjon/angst, humørstabilisatorer (topiramat, lamotrigin, litium) ved affektiv labilitet/aggressjon, lavdose antipsykotika ved alvorlig disinhibisjon/psykiatriske symptomer. Unngå benzodiazepiner (avhengighetsrisiko).

God terapeutisk allianse, realistiske mål, langsiktig perspektiv og samhandling med nærmeste er avgjørende for prognose.