Suprakondylær humerusfraktur: Vanlig barne-skade – diagnostikk og behandling

En suprakondylær fraktur er et brudd i humerus (overarmsbenet) like over albueleddet (supra kondylene). Det er den mest vanlige albuefrakturen hos barn (alder 5–15 år), sjeldnere hos voksne. Typisk mekanisme: fall på utrakt arm med overstrekt albue (extensionsfraktur – 95 %).

Klassifisering (Gartland)

• Type I: Uforskydd, ikke-forflyttet – konsertivt (gips 3 uker)
• Type II: Forflyttet med intakt posterior cortex – ofte lukket reduksjon + gips / pinner
• Type III: Fullstendig forflyttet, ingen kortikalt kontakt – kirurgi (perkutane pinner)
• Type IV: Ustabil i begge plan (nyere) – alltid kirurgi

Komplikasjoner – akutte og sene

Akutt håndtering

1. Immobilisering, analgetika, heving
2. Røntgen AP + lateral (inkl. oblique ved mistanke)
3. Vurder pulser, kapillær refill, sensomotorikk i hånd
4. Type I: Gips 3 uker, så bevegelighet
5. Type II–IV: Akutt reduksjon (sedasjon/analgosedasjon) + perkutane K-pinner (2–3 lateral, evt. medial) under fluoroskopi
6. Ved pulsløs hånd: akutt eksponering av arterie, eventuell bypass
7. Ved kompartmentsyndrom: akutt fasciotomi

Oppfølging

• Kontroll røntgen uke 1, 2, 3 (pinner fjernes typisk 3–4 uker)
• Fysioterapi for bevegelighet (eksjon/fluksjon, pronasjon/supinasjon) etter pinnefjerning
• Foreldreinfo: tegn på iskemi (kald, blek, smerte, parestei, pulsløshet) -> akutt lege

Suprakondylær fraktur behandles riktig -> excellent prognose. Feildiagnostisert/behandlet -> livslang funksjonstap. Barn med albuesmerte etter fall på hånd -> alltid røntgen albue.